Vurdering av potensielle testgrupper av Atlantisk laks for å teste ny oppdrettsteknologi: En evaluering av helsestatus ved bruk av operative og lab velferdsindikatorer.

Abstract

Norsk havbruksnæring er en svært viktig næring i stor økonomisk og teknologisk vekst. I takt med veksten møter aktørene stadig på nye utfordringer som må løses. Denne studien tar for seg en vurdering av egnethet hos to fiskegrupper av atlantisk laks til testing av ny oppdrettsteknologi. Vurderingen ble gjort ved registrering av operative velferdsindikatorer og lab velferdsindikatorer på totalt 90 individ, hvorav 60 individ hos fiskegruppe 1 og 30 individ hos fiskegruppe 2. Resultatet viste at fiskegruppe 2 var best egnet som testgruppe basert på en sammenligning av registreringene. Fiskegruppe 2 viste bedre velferd gjennom god appetitt, bedre vekst, høyere k-faktor, mindre påvisninger av katarakt og et lavere stressnivå målt i mengde kortisol-metabolitter i feces sammenlignet med fiskegruppe 1. Begge fiskegrupper hadde funn av ulike agens på gjeller som Desmozoon lepeophterii og Branchiomonas cysticola, med nær 100% påvisninger hos begge fiskegrupper, til tross for ingen avvik på gjellestatus ved registrering av operative velferdsindikatorer. Dette kan tyde på at funn av agens på gjeller nødvendigvis ikke kommer til uttrykk uten bruk av lab velferdsindikatorer, og ikke affiserer fisken tidlig i smittestadiet.

The Norwegian aquaculture industry is a highly important sector experiencing significant economic and technological growth. Along with this growth, the industry faces constantly evolving challenges that need to be addressed. This study focuses on assessing the suitability of two groups of Atlantic salmon for testing new aquaculture technology. The assessment was conducted by recording operational welfare indicators and lab welfare indicators on 90 individuals, with 60 individuals from fish group 1 and 30 from fish group 2. The results showed that fish group 2 was best suited as the test group based on a comparison of the recordings. Fish group 2 exhibited better welfare through good appetite, improved growth, higher condition factor, fewer occurrences of cataracts, and lower stress levels measured by the amount of cortisol metabolites in feces compared to fish group 1. Both fish groups had findings of various pathogens on gills such as Desmozoon lepeophterii and Branchiomonas cysticola, with nearly 100% detection in both groups, despite no deviations in gill status when recording operational welfare indicators. This may suggest that pathogens on gills may not be evident without lab welfare indicators and may not affect the fish early in the infection stage.