«Jeg har ikke hatt andre som regulerte meg egentlig, så mat er vel den ene tingen jeg har hatt da?» En kvalitativ studie om mat som emosjonsreguleringsmekanisme hos sykelig overvektige personer med utviklingstraumatiserende barndomsopplevelser

Abstract

Bakgrunn: Overvekt er et økende samfunnsproblem, med mye fokus i både kulturen og i forskningsmiljøene. Overvekt er ofte knyttet til for stort inntak av mat. Det er imidlertid ikke noe ustrakt fokus på hvorfor noen individer overspiser og hvilke mekanismer som ligger til grunn for denne spiseatferden. Studier viser en sammenheng mellom traumer i barndommen og overspisingslidelse senere i livet. Formålet med denne studien var å kvalitativt undersøke forholdet mellom dysfunksjonelle emosjonsreguleringsstrategier, barndomstraumer og overspisingsatferd blant individer med fedme og overvekt og opplevde barndomstraumer, og hvordan man kan bedre behandlingstilbudet til denne gruppen.

Metode: Fire informanter med overvekt og barndomstraumer, samt fire behandlere ble intervjuet med semistrukturerte dybdeintervju. Intervjuene ble analysert med refleksiv tematisk analyse.

Resultat og diskusjon: Vi fant tre hovedtema - «De forsømte barna», «Vanskelige følelser og maten som en trygg havn», og «Å se hele mennesket i behandling».

Oppsummert indikerer studien at informantene beskriver tydelige utviklingstraumer som har ført til vansker med å gjenkjenne og regulere følelser. Videre viser analysen at mat kan fungere som en kilde til trøst og trygghet ved utviklingstraumer. Det å spise kunne fungere både som en overlevelsesmekanisme og en mestringsstrategi for å navigere i ugunstige omstendigheter og var ofte nødvendig for å klare seg emosjonelt da informantene var barn. I voksen alder fremstår bruken av mat som regulering som en mer maladaptiv reguleringsmekanisme som overforbrukes i mangel på andre strategier, og fordi den har blitt godt innarbeidet. Informantene fremhever utilstrekkeligheten ved nåværende behandling, som prioriterer somatiske symptomer fremfor underliggende psykologiske faktorer.

Konklusjon: Studien understreker behovet for at helsevesenet anerkjenner overvektens mangefasetterte natur, og adresserer underliggende traumer og reguleringsvansker. Ved å prioritere pasientenes erfaringer og gi omfattende, personsentrert omsorg, kan helsevesenet forbedre behandlingsresultatene og kanskje bedre håndtere den voksende folkehelsekrisen med fedme.

Nøkkelord: Overvekt, fedme, barndomstraumer, emosjonsregulering, behandling i helsevesenet

Background: Obesity is a growing social problem, with a growing focus in both culture and research environments. Obesity is often linked to excessive food intake. However, there is no widespread focus on why some individuals overeat and which mechanisms underlie this eating behaviour. Studies show a connection between childhood trauma and binge eating disorder later in life. The purpose of this study was to qualitatively investigate the relationship between dysfunctional emotion regulation strategies, childhood trauma and binge eating behavior among individuals with obesity and overweight and experienced childhood trauma, and how to improve the treatment offered to this group.

Method: Four informants with obesity and childhood trauma, as well as four therapists, were interviewed with semi-structured in-depth interviews. The interviews were analysed with reflexive thematic analysis.

Result and discussion: We found three main themes - "The neglected children", "Difficult feelings and food as a safe haven", and "Seeing the whole person in treatment".

In summary, the study indicates that the informants describe clear developmental traumas that have led to difficulties in recognizing and regulating emotions. Furthermore, the analysis shows that food can act as a source of comfort and security in the event of developmental trauma. Eating could function both as a survival mechanism and a coping strategy for navigating unfavourable circumstances and was often necessary to cope emotionally when the informants were children. In adulthood, the use of food as regulation appears as a more maladaptive regulation mechanism that is overused in the absence of other strategies, and because it has been well incorporated. The informants highlight the inadequacy of current treatment, which prioritizes somatic symptoms over underlying psychological factors.

Conclusion: The study emphasizes the need for the healthcare system to recognize the multifaceted nature of obesity and address underlying trauma and regulatory difficulties. By prioritizing patients' experiences and providing comprehensive, person-centered care, healthcare can improve treatment outcomes and perhaps better address the growing public health crisis of obesity.

Keywords: Overweight, obesity, childhood trauma, emotion regulation, treatment in the health care system