| dc.description.abstract | Hensikten med oppgaven er å undersøke mulighetene for å forbedre serviceprosessen knyttet til vedlikehold og sertifisering av oppdrettsnøter, samtidig som målet er å redusere CO2-utslipp. Fokuset har primært vært rettet mot nøtenes vask, en integrert del av serviceprosessen. Sentrale områder for undersøkelsen inkluderer tidsbruk, energiforbruk og CO2-utslipp forbundet vaskingen. Gjennom en sammenligning av to ulike vaskemetoder ved hjelp av kvantitativ metode, supplert med innsikt fra nøkkelpersoner, blir det vurdert om implementering av en standardisert vaskemetode i Mørenot er hensiktsmessig.
For å besvare problemstillingen er det tatt utgangspunkt i relevant litteratur og forskning. Videre er resultatene basert på noe subjektiv vurdering av fagpersonell under forsøksperioden. Forsøkene er gjennomført ved Steigen Servicestasjon med støtte fra fagpersonell innen feltet, og en kontinuerlig dialog ble opprettholdt underveis i testperiodene.
Analysen av dataen er delt inn i de tre fokusområdene: a. Tidsbruk per vask, b. energiforbruk, c. CO2-utslipp. For å gjennomføre analysen har det vært nødvendig å ta hensyn til hvor skitten nøtene var før vask, da dette har hatt innvirkning på alle de tre fokusområdene. Resultatene indikerer at den ene vaskemetoden har en mer effektiv tidsbruk sammenlignet med den andre. Imidlertid har analysen av energiforbruk og CO2-utslipp vært utfordrende grunnet mindre pålitelig datagrunnlag, noe som begrenser mulighetene til å trekke konklusjoner på disse områdene.
Funnene i undersøkelsen har potensial til å bidra til en effektivisering av vaskeprosessen som en del av serviceprosessen, og dermed øke antall nøter som kan gjennomgå service årlig. | |