The Job Relatedness of Burnout: Casual Attributions

Abstract

Utbrenthet sin kontekstavhengighet har vært et problem i lang tid. Noen anser syndromet som jobbrelatert, mens andre gjør det ikke. Nyere forskningsfunn stiller spørsmål angående hvor jobbrelatert utbrenthet faktisk er. Studiets fokus var derfor å komme seg litt nærmere svaret på dette spørsmålet. Lignede syndromer som utmattelsessyndrom og ikke-spesifikt psykologisk ubehag var sammenlignet med utbrenthet for å hjelpe oss forstå om utbrenthet kan bli sett på som spesifikt arbeidsindusert. Vi hypotetiserte at utbrenthet er hyppigere attribuert og sterkere assosiert med arbeid, enn enten utmattelsessyndrom og ikke-spesifikt psykologisk ubehag. 813 deltagere (71% kvinner) fra Norge tok del i tverrsnittstudiet. Utbrenthet ble vurdert med Burnout Assesement Tool, Utmattelsessyndrom med Karolinska Exhaustion Disorder Scale og Ikke-spesifikt psykologisk ubehag med Kessler Screening Scale for Psychological Distress. De jobbrelaterte variablene ble vurdert med NIOSH Worker Well Being. En frekvensanalyse ble gjennomført for å undersøke hvorvidt mennesker tilknytter sine stressinduserte symptomer til jobben. En Pearsons korrelasjonsanalyse og multiple regresjonsanalyser ble gjennomført for å undersøke forholdet mellom utbrenthet, utmattelsesyndrom og ikke-spesifikt psykologisk ubehag i relasjon til de jobb-relaterte variablene. Litt over en fjerdedel (28%) av deltagerne som opplevde utbrenthet symptomer anså jobben deres som årsaken. Like resultater ble funnet både for utmattelsesyndrom (28%) og ikke-spesifikt psykologisk ubehag (27%). Assosiasjon med de jobb-relaterte variablene ble også funnet. Dette styrker oppfatningen om at utbrenthet kan bli påvirket av både yrkesmessige og ikke-yrkesmessige faktorer. De like resultatene for utmattelsesyndrom og ikke-spesifikt psykologisk ubehag kan indikere at det er på tide at utbrenthet blir ansett som et multidomene syndrom. Nøkkelord: utbrenthet, jobb-relatert, kausale attribusjoner, utmattelsesyndrom, ikke-spesifikt psykologisk ubehag

Burnout’s context dependency has been a problem for a while, as some consider it a job-induced syndrome, while others do not. Recent findings question the job-relatedness of burnout. The aim was therefore to examine the job-relatedness of burnout. Comparison with exhaustion disorder and nonspecific psychological distress were conducted to help us understand if burnout can be viewed as specifically work-induced. We hypothesized that burnout is more frequently attributed and more strongly associated to work, than either exhaustion disorder or nonspecific psychological distress. 813 workers (71% female) from Norway were included in the cross-sectional study. Burnout was assessed with Burnout Assessment Tool, Exhaustion Disorder with Karolinska Exhaustion Disorder Scale, Nonspecific Psychological Distress with Kessler Screening Scale for Psychological Distress, and job-related variables with NIOSH Worker Well Being. A frequency analysis was conducted to explore if people attribute their stress-induced symptoms to their job. A Pearson’s correlation analysis and multiple regression analyses were conducted to examine the relationship between burnout, exhaustion disorder and nonspecific psychological distress in relation to our job-related variables. A little over one fourth (28%) of the participants that experienced burnout symptoms considered their job to be the cause. Similar results were found for both exhaustion disorder (28%) and nonspecific psychological distress (27%). Associations with most job-related variables were also found. Our results strengthen the support of that burnout can be affected by both occupational and nonoccupational factors. Comparable results for exhaustion disorder and nonspecific psychological distress may hint its time for burnout to be considered a multi-domain syndrome. Keywords: burnout, job-related, causal attributions, exhaustion disorder, nonspecific psychological distress