Sammenhengen mellom utbrenthet i arbeidslivet og støtte på og utenfor arbeidsplassen

Abstract

Utbrenthet er et utbredt fenomen i dagens arbeidsliv, til tross for omfattende forskning på konseptet. Tidligere forskning har utforsket mulige sammenhenger og bufrende effekter som støtte fra andre kan ha på utbrenthet, men med noe ulike resultater. Med bakgrunn i dette undersøkte denne studien forholdet mellom lederstøtte, kollegastøtte og sosial støtte utenfor jobb, og utbrenthet, målt ved bruk av Burnout Assessment Tool (BAT). Studiens utvalg besto av 326 voksne, norske arbeidstakere med ulik yrkesbakgrunn (n = 326), som fullførte et digitalt spørreskjema tilknyttet hva som kjennetegner helsefremmende arbeidsplasser. En Pearsons korrelasjonsanalyse og en lineær, trinnvis regresjonsanalyse ble utført for å undersøke forholdet mellom studiens ulike former for støtte og utbrenthet. For å utforske mulige kjønnsforskjeller ble en uavhengig t-test gjennomført. Resultatene viste signifikant svake, negative korrelasjoner mellom utbrenthet og de tre formene for støtte, et funn som støttet studiens prediksjon. Leder- og kollegastøtte ble funnet å ha prediksjonsevne for utbrenthet, i støtte med hypotesen, mens sosial støtte utenfor jobb ikke utgjorde en god prediktor. Videre resultater påviste lederstøtte som variabelen med sterkest forhold til utbrenthet. Dette funnet avviste studiens prediksjon. Kvinner skåret gjennomsnittlig høyere enn menn for variablene utbrenthet og sosial støtte utenfor jobb, mens ingen signifikante kjønnsforskjeller ble funnet for arbeidsplasstøtte. Studiens hypotese ble på dette punkt i stor grad avvist. Samlet utgjør studien et bidrag innen utbrenthetslitteraturen ved ytterligere å underbygge arbeidsrelatert støtte sin bufrende rolle mot utbrenthet. Funnene understreker nødvendigheten av å avsette nok ressurser for å styrke støttesystemer på arbeidsplassen. Samtidig utforsket studien kun en del av et sammensatt bilde, og dermed er det nødvendig med mer forskning for å videre undersøke dette forholdet.

Burnout is prevalent phenomenon in today’s working life, despite extensive research on the concept. Previous research has explored potential associations and buffering effects that support from others can have on burnout, but with somewhat diverse results. Based on this, this study examined the relationship between supervisor support, colleague support and social support outside of work, and burnout, measured using the Burnout Assessment Tool (BAT). The study’s sample consisted of 326 adult, Norwegian workers from diverse occupational backgrounds (n = 326), who completed an online survey related to what characterizes health-promoting workplaces. A Pearson’s correlation analysis and a linear, stepwise regression analysis were conducted to explore the relationship between the study’s different forms of support and burnout. An independent t-test was performed to examine potential gender differences. The results showed significant weak, negative correlations between burnout and the three types of support, a finding in support of the study’s prediction. Supervisor and colleague support were found to predict burnout, consistent with the hypothesis, while social support outside of work did not constitute as a strong predictor. Furthermore, results identified supervisor support as the variable with the strongest relationship to burnout. This finding contradicts the study’s prediction. On average, women scored higher than men for the variables “burnout” and “social support outside of work”, while no significant gender differences were found for workplace support. The study’s hypothesis was largely rejected on this point. Overall, the study makes a contribution to the burnout literature by further substantiating the buffering role of work-related support against burnout. The findings emphasize the necessity of allocating sufficient resources to strengthen workplace support systems. Nevertheless, the study only explored part of a complex phenomenon, and thus more research is needed to further explore this relationship.