Hvordan ble Vest-Tyskland handelspartner med Raufoss Ammunisjonsfabrikker etter krigen?
Abstract
I juli 1957 undertegnet Raufoss Ammunisjonsfabrikker (RA) og vesttyske myndigheter en kontrakt på 40 mm luftvernskyts. Denne kontrakten gjorde at det gikk bedre med RA i 1957 enn i 1956. I 1956 lærte ledelsen i RA at Vest-Tyskland skulle bygge opp det nye forsvaret sitt. I 1956 lette RA etter mulige kunder, så det faktum at Vest-Tyskland skulle bygge opp forsvaret sitt passet godt for RA, som trengte noen å eksportere ammunisjon til. Både RA og vesttyske myndigheter tok kontakt med det norske Utenriksdepartementet av denne grunn. Både RA sin interesse for å selge ammunisjon til det nye vesttyske forsvaret og vesttyskernes ønske om å importere militært materiell, hovedsakelig fra NATO-land, førte til at det ble samtaler mellom de ansatte på den norske ambassaden i Bonn og de vesttyske forsvarsmyndighetene. Disse samtalene handlet om hva vesttyskerne ønsket å importere og hva de norske militære bedriftene kunne bidra med. Samtalene gikk etter hvert over til reelle forhandlinger og forhandlingene gikk mot en kontrakt på 40 mm L/60 ammunisjon. Da forhandlingene gikk inn på 40 mm ammunisjon til L/60 kanonen, gikk forhandlingene raskere. Etter flere måneder med forhandlinger og tilbud og pris gikk det mot en kontrakt på 40 mm L/60 ammunisjon plassert hos RA. Etter at kontrakten var ferdigforhandlet skulle den gjennom det vesttyske forsvarsdepartementet og byråkratiet som brukte tid på kontrakten. Den 6. juli 1957 ble kontrakten på 40 mm L/60 ammunisjon produsert hos RA til det vesttyske forsvaret undertegnet. Denne kontrakten gjorde at det ikke gikk så ille med RA i 1957 som i 1956. Handelen mellom RA og de vesttyske forsvarsmyndighetene stoppet ikke der. Etter undertegnelsen av kontrakten begynte partene å forhandle om en kontrakt til på 40 mm L/60 ammunisjon. Denne andre følgekontrakten ble undertegnet den 27. januar 1958. In July 1957 Raufoss Ammunisjonsfabrikker (RA) and West-German authorities signed a contract on 40 mm anti-air ammunition. It went better for RA in 1957 than in 1956 due to this contract. In 1956, RA’s leadership learned that West-Germany was going to rebuild their new defence forces. In 1956, RA was looking for new customers so the fact that West-Germany was rebuilding their military forces was good news to RA. RA needed a trade partner to export ammunition to. Both RA and the German federal republic reached out to the Norwegian Ministry of Foreign Affairs due to this. RA ‘s interest to sell ammunition to the new defence force of West-Germany and the West-German desire to import military material primarily from NATO countries, led to talks between officials at the Norwegian embassy in Bonn and members of the West-German Ministry of Defence. These talks eventually became negotiations, and these negotiations lead to a contract on 40 mm L/60 ammunition. When the negotiations went in on the 40 mm L/60 ammunition for the L/60 cannon, the negotiations went quicker towards a contract. After months of careful negotiations, offers and price the contract on 40 mm L/60 ammunition was agreed. After the negotiations was finished the contract went through the West-German Ministry of Defence and bureaucracy, which used time on the contract. On the 6th of July 1957, the contract was signed. Thanks to this contract, it went better for RA in 1957 than in 1956. The trade between RA and West-Germany did not stop there. After the signing of the contract both parties began negotiations on a new contract on 40 mm L/60 ammunition. This second contract was signed on the 27th of January 1958.