| dc.description.abstract | Integrering er et tema som opptar mange, og spørsmål om integrering og innvandring er svært omdiskutert i samfunnsdebatten. I det politiske ordskiftet er det uenigheter rundt hvilket ansvar Norge skal ta for internasjonale migranter som søker seg til Europa. Som følge av innvandringen er integreringsarbeidet en viktig samfunnsoppgave myndighetene har for å sikre nettopp inkludering i samfunnet. I nyere tid har frivillig sektor blitt en sentral aktør innen integreringsarbeidet, med en rekke aktiviteter med mål om å styrke innvandreres integrering. Sett i lys av myndighetens økende satsing på frivillig sektor kan det argumenteres for at mye av ansvaret for hverdagsintegreringen ilegges frivilligheten. I denne masteroppgaven undersøker jeg innvandreres erfaringer med å selv ha et frivillig engasjement. Basert på åtte kvalitative dybdeintervjuer med frivillige med innvandrerbakgrunn utforsker studien hvordan informantene opplever at det frivillige arbeidet virker inn på deres integreringsprosess.
Studiens hovedfunn er at frivilligheten fungerer både som en sosial og kulturell møteplass hvor minoritet og majoritet møtes og lærer av hverandre. Å være frivillig har vist seg å ha stor personlig betydning for informantene, og de sosiale nettverkene fremstår som særlig egnet for å styrke en rekke aspekt i integreringsprosessen. Oppgavens første analysekapittel synliggjør frivilligheten som sosial arena og hvordan denne arenaen påvirker språktilegnelse og tilgang på arbeidslivet. Det andre analysekapittelet løfter informantenes refleksjoner rundt de ulike kulturelle aspektene som berøres gjennom et frivillig engasjement, og hvorvidt dette har betydning for integreringen. Det tredje og siste analysekapittelet viser informantenes opplevelse av at frivilligheten har en særlig personlig betydning for dem. Opplevelsene av det føles betydningsfullt å gjøre en innsats for andre og betydningen av å ha en meningsfull fritidsaktivitet trekkes særlig frem.
Med denne masteroppgaven ønsker jeg å bidra med å tette et forskningshull knyttet til innvandreres opplevelser av deltakelse i frivilligheten i norsk kontekst. Videre prøver studien å undersøke hvordan nettopp integreringsprosessen påvirkes av frivillig deltakelse. Studien avdekker at informantene har opplevd frivilligheten som sentral i egen integreringsprosess, og at de sosiale nettverkene de har fått tilgang på gjennom frivilligheten har bidratt med å redusere distansen mellom majoritet og minoritet. Dette viser frivillighetens viktige rolle i veien mot et samfunn hvor «oss» og «dem» en gang kan bli «vi». | |
| dc.description.abstract | Integration is a topic that engages many people, and questions related to integration and immigration are common parts of the public discourse. There are disagreements about Norway’s responsibilities of international migrants seeking towards Europe, and the work related to integration is an important task for the authorities to ensure inclusion in the society. In recent years, the voluntary sector has become a central actor within integration work, with several activities aiming to strengthen the integration of immigrants. Considering the increasing investment by authorities in the voluntary sector one could argue that a lot of the responsibility for everyday integration is placed on volunteer organizations. In this master thesis I am examining immigrants’ experiences with volunteering. Based on eight qualitative in-depth interviews with immigrants who participate in volunteer work, the study explores how the informants experience their integration process being affected by volunteering.
The main conclusion of this study is that voluntary sector functions both as a social and cultural meeting place, where the minority and majority have the opportunity to meet and learn from each other. Furthermore, the study shows that volunteering has great personal significance for the informants, and the social networks built appear to be particularly suitable for strengthening a number of aspects of the integration process. The thesis´ first analysis chapter sheds light on the social arena accessible through volunteering and how these arenas affect language learning and access to employment. The second analysis chapter highlights the informants’ reflections on cultural aspects that are affected through volunteering, and whether this has any significance on the integration process. The third and final analysis chapter shows, through the informants’ experiences, the particular personal importance volunteering has for them. Among other things, it highlights the personal significance of making a difference for others, and the importance of having a meaningful leisure activity.
I hope that my master thesis will contribute to filling a research gap related to immigrants’ experiences of participation in volunteering, in a Norwegian context, and how the integration process might be affected by this. The study reveals that the informants have experienced volunteering as a central contributor to their integration process, and that the social networks they have gained access to through volunteering have contributed to reducing the distance between the majority and the minority. This sheds light on the important role of volunteering in the path towards a society where “us” and “them” one day can become “we”. | |
