De offentlige debattene rundt fedrekvoten i norske medietekster

Abstract

Jeg har utført en dokumentanalyse av debattene rundt fedrekvoten i norske media. Oppgaven har hatt som formål å undersøke hvilke tema som er hyppigst debattert, og hvordan kulturelle normer, kjønnsroller og familiestrukturer reflekteres i medietekstene. I tillegg utforsker jeg hvordan medietekstene reflekterer over effekten av fedrekvoten med tanke på kvinners tilbakevending til arbeidslivet. Materialet for oppgaven er 16 medietekster, med ulike sjangere, som debattinnlegg, kronikker, artikler og intervjuer.

Medietekstene har blitt analysert opp mot teorier om balanse mellom arbeid og privatliv, samt kjønnsroller og stereotypier, med særlig vekt på teori fra Cecilia Ridgeway. Gjennom analysen identifiseres fire hovedtemaer: økonomiske og praktiske utfordringer, likestilling og arbeidsliv, familie og livskvalitet, og valgfrihet.

Mine funn viser at tradisjonelle kjønnsroller fortsatt er sterkt forankret i samfunnet, noe som kan skape motstand mot fedrekvoten. Økonomiske hensyn spiller en betydelig rolle, da mange familier velger løsninger som kan ha konsekvenser for deres økonomi. Dette blir argumentert for at det er hemmende for likestillingen. Kulturelle og sosiale normer har en sterk innflytelse på debatten om fedrekvoten, og reflekteres tydelig i medietekster. Effekten av fedrekvoten med tanke på kvinners tilbakevending til arbeidslivet tilsier at mange kvinner tar ulønnet permisjon, fordi permisjonstiden ikke er lang nok. Diskusjonene rundt fedrekvoten som et likestillingsverktøy for å hjelpe kvinner ut i arbeidslivet viser seg å være relativt ensidige og kortfattede.

I have conducted a document analysis of the debates surrounding the paternity leave and father quota in Norwegian media. The aim of the study was to investigate which themes are most frequently debated and how cultural norms, gender roles, and family structures are reflected in the media texts. Additionally, I explore how the media texts reflect on the effect of the father quota in terms of women’s return to the labor market. The material for the study consists of 16 media texts of various genres, such as debate posts, opinion pieces, articles and interviews.

The media texts have been analyzed in the light of theories of work-life balance, as well as gender roles and stereotypes, with a particular emphasis on theory by Cecilia Ridgeway. Through the analysis, four main themes were identified: economic and practical challenges, equality and working life, family and quality time, and freedom of choice.

My findings show that traditional gender roles are still strongly entrenched in society. Economic considerations play a significant role, as many families choose solutions that may have consequences for their economy. Cultural and social norms have a strong influence on the debate concerning the father quota and are clearly reflected in media texts. Discussions about the father quota as a tool for gender equality to help women enter the workforce turn out to be relatively one-sided and brief.