Hva kan forklare forskjeller i mestringstro hos polikliniske pasienter med ADHD?

Abstract

Sammendrag

Bakgrunn: ADHD hos voksne kan medføre nedsatt funksjon på flere livsdomener. Med økende anerkjennelse av ADHD som livslang tilstand og stadig flere som søker hjelp for ADHD, er det stort behov for bedre forståelse av de psykologiske og adferdsmessige aspektene ved diagnosen. Mestringstro er en viktig helsefremmende faktor som ser ut til å ha stor betydning for håndtering av ulike utfordringer. Mestringstro formes av erfaring, og voksne med ADHD har ofte med seg mange erfaringer med å mislykkes på flere arenaer. Mestringstro er så langt lite utforsket i ADHD-populasjonen, men tidligere funn peker mot at ADHD er assosiert med lavere mestringstro. Ulike diagnoser har sine unike sett med krav og utfordringer, det kan derfor være ulike faktorer som bidrar til god eller dårlig mestringstro hos voksne med ADHD enn i andre diagnosegrupper.

Hensikten med vår hovedoppgave var å se på hva som kan forklare forskjeller i mestringstro i en klinisk voksenpopulasjon med ADHD. Mer spesifikt ønsket vi å belyse i hvilken grad psykisk symptomtrykk på angst og depresjon, samt psykososial fungering på ulike livsdomener kan forklare forskjeller i mestringstro hos voksne med ADHD.

Metode: Vi har gjennomført en tverrsnitts-studie med utgangspunkt i innsamlet data fra Nidaros Distriktspsykiatriske senter (NDPS). Deltakerne fylte ut en skjemapakke før oppstart av behandling som målte symptomtrykk på angst og depresjon, psykososial fungering på ulike domener og mestringstro. Vi har utført en hierarkisk regresjonsanalyse for å undersøke hvilke av de følgende variablene bidrar mest til forklart varians i mestringstro: symptomtrykk angst, symptomtrykk depresjon, psykososial fungering i arbeid, i hjemmet, på fritid, i hobbyer og i sosiale relasjoner.

Resultat: Resultatene viste at psykososial fungering på arbeid hadde mest effekt på mestringstro. Angst- og depresjonssymptomer hadde ikke signifikant effekt etter at det ble kontrollert for fungering i arbeid.

Konklusjon: Basert på funnene i vår hovedoppgave vil vi anbefale klinikere å legge til rette for mestring i arbeid, da dette ser ut til å være en spesielt viktig arena for å utvikle mestringstro. Sammenhengen mellom psykiske symptomer og mestringstro var ikke like tydelig i den kliniske voksenpopulasjonen med ADHD.

Abstract

Background: ADHD in adults can impair functioning across several life domains. With the increasing recognition of ADHD as a lifelong condition and the growing number of individuals seeking help for ADHD, a better understanding of the psychological and behavioural aspects of the diagnosis is needed. Self-efficacy is viewed as an important health-promoting factor and appears crucial for managing various challenges. Self-efficacy is shaped by experience, and adults with ADHD often carry numerous experiences of failure. Self-efficacy within the ADHD population has not been well explored, but findings suggest that ADHD is associated with lower self-efficacy. Different conditions are associated with unique sets of demands and challenges, and the factors which contribute to self-efficacy in adults with ADHD may differ from other populations.

The main objective of our thesis was to examine which factors could explain differences in self-efficacy in a clinical adult population with ADHD. More specifically, we wanted to illuminate to what extent symptoms of anxiety and depression, as well as psychosocial functioning across the different life domains – could explain differences in self-efficacy among adults with ADHD.

Method: We conducted a cross-sectional study based on data collected from Nidaros District Psychiatric Center (NDPS). Participants completed a questionnaire before starting treatment, which measured symptoms of anxiety and depression, psychosocial functioning in various domains, as well as self-efficacy. We performed a hierarchical regression analysis to investigate which of the following variables contributed most to the explained variance in self-efficacy: symptoms of anxiety, symptoms of depression, psychosocial functioning at work, at home, leisure, hobbies, social relationships.

Results: The results showed that psychosocial functioning at work was the only variable with significant effect on self-efficacy. Symptoms of anxiety and depression had no significant effect after controlling for functioning at work.

Conclusion: Based on the findings in our thesis, we recommend clinicians to focus on facilitating their patients functioning at work, as this appears to be a particularly important arena for developing self-efficacy. The relationship between mental symptoms and self-efficacy was not as clear in the clinical adult population with ADHD.