Prøvetaking og dyrkningsmetodikk for miljøprøver i vask
Abstract
Bakgrunnen for prosjektet var å utarbeide en prøvetakingsmetodikk for miljøprøvetaking i vask med sikte på potensiell anvendelse under fremtidige utbrudd på sykehuset, ettersom det per dags dato ikke finnes en standardisert metode for denne type prøvetaking. Håndvaskenheter og tilhørende rørsystem kan potensielt virke som reservoarer for mikroorganismer.
Ved tidligere miljøprøvetaking fra vasker på sykehuset har det blitt benyttet prøvetakingspensler og undersøkelse av vannprøver ved å filtrere vann i en filterpumpe og dyrke filteret. For å etablere en prøvetakingsmetode for miljøprøvetaking i vask ble vannprøver og penselprøver sammenlignet. Det ble tatt penselprøver og vannprøver i 15 vasker ved St. Olavs hospital. Miljøprøvene ble samlet inn fra 5 avdeling, 3 vasker på hver avdeling: vask fra skyllerom, pasientrom og pauserom for ansatte. Vannlåsen fra vaskene ble demontert, og vannet herfra ble overført til steril beholder. Prøvetakingspenselen ble ført rundt overgangen mellom porselen/metall, ned i sluket og i vannlåsen etter demontering. Miljøprøvene ble utsådd, og oppveksten ble identifisert med MALDI-TOF MS.
Resultatene fra penselprøvene og vannprøvene fra avdelingene ved St. Olavs hospital viste oppvekst av flere av de samme patogene bakteriene. Ved fremtidige utbrudd kan man sikre det mest pålitelige resultatet ved å benytte en kombinasjon av penselprøver og vannprøver ved miljøprøvetaking i vask. Det er hensiktsmessig å tilpasse metoden etter hvilken bakterie det er utbrudd av, ved bruk av selektive agarskåler, tilpasse dyrkningsforhold og tilpasse porestørrelsen på filteret til filterpumpen. The background for the project was to develop a sampling method for environmental sampling in sinks for use in future outbreaks, as there currently is no standardized method. It is recognized that handwashing facilities and associated piping systems can serve as reservoirs for bacteria.
In previous environmental sampling from sinks in the hospital, sampling brushes have been used, and water samples have been examined by filtering water in a filter pump and culturing the filter. To establish an effective sampling protocol, we conducted a comparative analysis between water samples and brush samples. Samples were collected from 15 sinks across St. Olavs hospital, Trondheim University Hospital, spanning five departments. Three sinks were examined per department: one in a utility room, one in a patient room, and one in a staff break room. Water samples were obtained from the water trap from the sinks. The water trap was dismantled, and the water was collected into a sterile container. Brush samples were obtained from the transition between porcelain/metal, within the drain, and from the dismantled water trap. The environmental samples were cultured, and the bacteria were identified with MALDI-TOF MS.
Analysis of the brush samples and water samples from various departments at St. Olavs hospital, Trondheim University Hospital, revealed the presence of several of the same pathogenic bacteria. For future outbreak investigation, a combination of brush samples and water samples ensures the most reliable results. The sampling method should be tailored to the specific bacteria that are purportedly causing the outbreak, by using selective agars, adjusting culture conditions, and adjusting the pore size of the filter for the microbiology pump.