Kartlegging av norske forbrukeres kunnskap og holdninger til ultraprosessert mat

Abstract

Hensikten med oppgaven var å kartlegge norske forbrukeres kunnskap og holdninger til ultraprosessert mat ved bruk av en elektronisk forbrukerundersøkelse. Respondentene var personer over 18 år og bosatt i Norge. Undersøkelsen inneholdt spørsmål om matvaner, grad av kjennskap til ultraprosessert mat og klassifiseringssystemet NOVA, vurdering av matvarer etter grad av prosessering og sunnhet, generelle holdninger samt andel ultraprosessert mat i kosten. 385 forbrukere svarte på forbrukerundersøkelsen etter den ble delt gjennom ulike sosiale plattformer slik som Facebook, Instagram og LinkedIn.

Resultatene viser til at flertallet har hørt om ultraprosessert mat. Kvinner har en tendens til å ha en mer negativ holdning til ultraprosessert mat enn menn. Flere resultater viser til ulikheter spesielt mellom den yngre og den eldre aldersgruppen sine holdninger, hvor yngre forbrukere var generelt mer positivt innstilt til ultraprosessert mat enn eldre forbrukere.

Basert på resultater og vurdering kan det konkluderes med at norske forbrukere generelt har god kunnskap om ultraprosessert mat. Resultater fra holdningsspørsmålet «Det er vanskelig å vite hva som er ultraprosessert mat og ikke» samt vurdering av produkters prosesseringsgrad viser likevel at forbrukere synes det kan være vanskelig å skille noe ultraprosessert mat fra andre mindre prosesserte matvarer.

The purpose of this study was to map Norwegain consumers' knowledge and attitudes towards ultra-processed foods by using an electronic consumer survey. The respondents were individuals over 18 years old and residing in Norway. The survey included questions about eating habits, the level of familiarity with ultra-processed foods and the NOVA classification system, assessment of foods based on the degree of processing and how healthy each product is perceived, general attitude, and the proportion of ultra-processed foods in their diet. 385 people responded to the consumer survey after it was shared through various social platforms such as Facebook, Instagram and LinkedIn.

The results indicate that the majority has heard of ultra-processed foods. Women tend to have a more negative attitude towards ultra-processed foods than men. Several results show differences especially between the younger and the older age groups’ attitudes, where younger consumers were generally more positive towards ultra-processed foods than older consumers.

Based on the results and evaluation, it can be concluded that Norwegian consumers generally have good knowledge about ultra-processed foods. However, results from the attitude question “It can be difficult to know what is ultra-processed and what is not” and the assessment of products’ degree of processing show that consumers find it challenging to distinguish some ultra-processed foods from other less processed foods.