Openness: A trait influencing presence in virtual environments?

Abstract

Virtual reality (VR) har økt betydelig i bruk i det psykologiske fagfeltet de siste årene, og har potensialet til å simulere virkelighetsnære scenarioer, fasilitere eksperimenter og replikere tidligere studier. Allikevel har det seg slik at ikke alle individer tjener på læring eller trening i VR, noe som potensielt kan forklares av individuelle karakteristikker, slik som forskjeller i personlighet, og «presence» (tilstedeværelse). Det er begrenset med forskning på hvordan personlighetstrekk relaterer til tilstedeværelse, og et av trekkene det er forsket minst på innen dette området er «åpenhet». Denne artikkelen hadde som mål å bidra til den begrensede eksisterende litteraturen ved å undersøke forholdet mellom åpenhet og tilstedeværelse i VR blant 47 norske deltakere mellom 18 og 30 år. Dette ble gjort ved å eksponere deltakerne for et nøytralt og et negativt virtuelt scenario i randomisert rekkefølge. Personlighet ble målt gjennom spørreskjemaet IPIP-NEO-120 før eksponering til scenarioene, og tilstedeværelse ble målt etter eksponeringen ved bruk av «Immersive Virtual Environment Questionnaire» (IVEQ). Forholdet ble undersøkt ved å utføre en Pearson’s korrelasjonsanalyse på ti variabler: Presence, Openness, Imagination, Artistic Interests, Emotionality, Adventurousness, Intellect, Liberalism, alder og kjønn. Dette studiet fant et signifikant forhold mellom kjønn og tilstedeværelse, r(43) = -.35*, p = .023. Ingen andre signifikante korrelasjoner ble oppdaget. En multippel regresjon ble utført for å se om prediktorene imaginasjon, emosjonalitet og kjønn kunne predikere tilstedeværelse, men ingen signifikante prediktorer ble identifisert. Disse funnene indikerer at kjønn kanskje har en sterkere påvirkning på tilstedeværelse i virtuelle miljøer sammenlignet med åpenhet. Fremtidige studier burde utforske dette trekket nærmere med et større utvalg, objektive mål, eller se på andre personlighetstrekk.

Virtual reality (VR) has increased tremendously in usage in the psychological field in the last decades and has the potential of simulating life-like scenarios, facilitating experiments, and replicate previous studies. However, not all individuals benefit from VR education and training, potentially due to individual characteristics such as differences in personality. Research on how personality traits relate to presence in virtual environments is limited, and one of the least researched personality traits in this area is “openness”. This paper aimed to contribute to the scarce existing literature by investigating the relationship between openness and presence in VR among 47 Norwegian participants aged 18-30. This was done by exposing the participants to a neutral and negative virtual scenario in randomized order. Personality was assessed through the IPIP-NEO-120 before exposure, and presence was assessed after exposure using the Immersive Virtual Environment Questionnaire (IVEQ). The relation was investigated by performing a Pearson’s correlation on ten variables: Presence, Openness, Imagination, Artistic Interests, Emotionality, Adventurousness, Intellect, Liberalism, Age and Gender. This study found a significant relationship between gender and presence, r(43) = -.35*, p = .023. No other significant correlations were found. A multiple regression was performed to see whether the predictors imagination, emotionality, and gender could predict presence, but no significant predictors were identified. These findings suggest that gender may have a stronger impact on presence in virtual environments compared to openness. Future research should explore this trait further with larger sample sizes, objective measures or look at other personality traits.