The Representative Claims of Deliberative Mini-Publics

Abstract

Political Representation and Deliberative Mini-publics

Our current democratic system faces many challenges, and it's important to address them to strengthen modern democracies. In response to these challenges, we have recently seen several democratic innovations emerge. This thesis focuses on one such innovation: Deliberative Mini-Publics (DMPs). Interest in DMPs has increased significantly, and they are seen as a useful tool for addressing some of today's democratic challenges.

While increased citizen participation is important, it must be approached with caution. Without careful consideration, increased participation can contribute to societal inequality by providing the most influential individuals with another platform to shape politics. In other words, increased participation may unintentionally reinforce the overrepresentation of already privileged groups, worsening political inequality.

Therefore, it is imperative to evaluate participatory processes based on the quality and nature of democratic representation they achieve. To assess the role that DMPs could or should play in a democratic system, it is essential to understand their representative quality and potential. This thesis contributes to this discussion by examining the type of representation DMPs achieve.

To explore this, the thesis develops a typology for representation. Subsequently, it examines the representation in 329 DMPs using this typology through Qualitative Comparative Analysis. The results of the analysis show that while what is called demographic representation is the most prevalent, there are variations in the types of representation among different models of DMPs. This points to untapped potential.

Based on the empirical findings, the thesis argues for three primary considerations. Firstly, there is a need to reconsider the representation in DMPs, given the limitations of demographic representation. Secondly, we need to take a closer look at how we select people for DMPs. It's important to make this process more open and understandable, and to carefully consider how the institutions are structured. Finally, we should change the definition of DMPs so that random selection is no longer a crucial part of it. This is important to avoid geographical and representational issues.

Politisk Representasjon og Borgerpaneler

Det nåværende demokratiske systemet vårt står overfor mange utfordringer, og det er viktig å håndtere dem for å styrke moderne demokratier. Som respons på disse utfordringene har vi i det siste sett flere demokratiske innovasjoner dukke opp. Denne avhandlingen fokuserer på en slik innovasjon: borgerpaneler. Interessen for borgerpaneler har økt betydelig, og de blir sett på som et nyttig verktøy for å adressere noen av dagens demokratiske utfordringer.

Selv om økt deltakelse fra borgerne er viktig, må det skje med forsiktighet. Uten grundig vurdering kan økt deltakelse bidra til samfunnsmessig ulikhet ved å gi de mest innflytelsesrike enda en plattform for å forme politikken. Med andre ord kan økt deltakelse utilsiktet forsterke overrepresentasjonen av allerede privilegerte grupper, noe som kan forverre politisk ulikhet.

Derfor er det viktig å evaluere deltakelsesprosesser basert på hvor godt de oppnår demokratisk representasjon. For å forstå hvilken rolle borgerpaneler kan eller bør ha i et demokratisk system, er det avgjørende å forstå deres kvalitet og potensial når det gjelder representasjon. Denne avhandlingen bidrar til denne diskusjonen ved å undersøke hvilken type representasjon borgerpaneler oppnår.

For å utforske dette, utvikler avhandlingen en typologi for representasjon. Deretter undersøker avhandlingen representasjonen i 329 borgerpaneler ved hjelp av denne typologien gjennom Qualitative Comparative Analysis. Resultatene av analysen viser at selv om det som kalles demografisk representasjon er den mest utbredte, er det variasjoner i typer representasjon mellom ulike modeller av borgerpaneler. Dette peker på et uutnyttet potensial.

Basert på de empiriske funnene, argumenterer avhandlingen for tre primære hensyn. For det første er det behov for å revurdere representasjonen i borgerpaneler, gitt begrensningene i demografisk representasjon. For det andre må vi se nærmere på hvordan vi velger ut folk til borgerpaneler. Det er viktig å gjøre denne prosessen mer åpen og forståelig, og å tenke nøye gjennom hvordan institusjonene er bygd opp. Til slutt bør vi endre definisjonen av borgerpaneler, slik at tilfeldig utvalg ikke lenger er en avgjørende del av det. Dette er viktig for å unngå geografiske og representasjonsmessige problemer.