Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBang, Steinar
dc.date.accessioned2024-06-04T07:34:58Z
dc.date.available2024-06-04T07:34:58Z
dc.date.issued2024
dc.identifier.isbn978-82-326-7903-4
dc.identifier.issn2703-8084
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3132377
dc.description.abstractEnglish summary Often we overlook our voice and speech melody, because it is such a dominant part of us. Much of our identity and emotional life is played out in these melodies. Our discussions and inner monologues are more than information exchange. They are personal struggles, organised by a whole hierarchy of rhetorical and dramaturgical functions. My dissertation charts these functions and their manifestations in sound. The dissertation builds on William James' understanding of 'the stream of thought' being saturated by muscular and melodic tension and release. Gestalt psychology, and Kurth Koffka's concept of 'ego dynamics' is also central. The autonomous dynamics of the self was for a long time overshadowed by computer-inspired 'cognitivism' and the idea of 'basic emotions'; but new theories of 'enactive' cognition re-actualise the will. The dynamics of thought is investigated in two mutually enlightening ways. Essential differences are clarified by phenomenological reflection. Joseph Jordania has already shown how our ability to question and answer distinguishes us from animals. The chordal changes in music and the rising and falling cadences of speech melody create a sensorimotor awareness of these 'rhetorical' gestalts. At a narrative or 'melodramatic' level our lives alternate between different types of speech melody, song, and entertainment. Either we escape the harmony of tone - like in the gliding inflections of speech - or it is celebrated - like in song. At an 'ethical' level, values like social communion and faith are manifested in collective experiences of harmony and rhythm. Especially Oliver Sacks emphasised this. The phenomenological distinctions are tested against the findings of neuropsychological research. The melodic progressions have been shown to be integrated in the right half of the brain, largely unaffected by damages in left hemisphere language areas. Especially the outer side of the frontal brain is important. Etienne Koechlin has discovered a hierarchy for 'action chunking' here, which other research proves to be crucial for the mentioned levels of organisation in music and emotional behaviour. On the inner side of the brain hemispheres are regions for motivation, willpower, and mood. Complex behavioural patterns are controlled from the top of these regions. According to Jörn-Henrik Jacobsen and colleagues, our dearest songs are stored here; which might explain how Alzheimer's disease patients can sing their hearts out while other forms of memory are dwindling.en_US
dc.description.abstractNorsk sammendrag Vi overser ofte stemmen og talens melodi, fordi den er en så dominerende del av oss. Mye av vår identitet og vårt følelsesliv utspilles i denne melodien. Våre samtaler er mer enn informasjonsutveksling. Når vi diskuterer og tenker kjemper vi også en personlig kamp, organisert av et helt hierarki av retoriske og dramaturgiske funksjoner. Min avhandling kartlegger disse funksjonene og deres lydlige manifestasjoner. Avhandlingen bygger på William James' forståelse av tankestrømmen som gjennomsyret av muskulær og melodisk spenning-avspenning. Gestaltpsykologien, og Kurth Koffkas begrep om 'ego-dynamikk', står også sentralt. Selvets autonome dynamikk falt lenge mellom to stoler i moderne psykologi - mellom computer-inspirert 'kognitivisme' og ideen om elementære følelser - men nye teorier om 'enaktiv' kognisjon re-aktualiserer viljen. Tankestrømmens dynamikk undersøkes på to gjensidig belysende måter. Gjennom fenomenologisk refleksjon klarlegges essensielle forskjeller. Joseph Jordania har allerede vist hvordan evnen til å spørre og svare skiller oss fra dyrene. Musikkens akkordvekslinger og talemelodiens stigende og fallende kadenser skaper en sensorisk-motorisk bevissthet om disse 'retoriske' gestaltene. På et narrativt og 'melodramatisk' bevissthetsnivå veksler våre liv mellom forskjellige typer av talemelodi, sang, og underholdning. Enten unnviker vi tonens harmoni - som i talens glidende intonasjoner - eller den bejubles - som i sangen. På et 'etisk' nivå manifesteres verdier som sosial samhørighet og håp i kollektive opplevelser av harmoni og rytme. Særlig Oliver Sacks var opptatt av dette. De fenomenologiske distinksjonene sammenholdes med funn fra nevropsykologisk forskning. De melodiske forløpene viser seg å være integrert i høyre hjernehalvdel primært, og ødelegges ikke av skader i venstre hjernehalvdels språkområder. Særlig yttersiden av den frontale hjernen er viktig. Etienne Koechlin har oppdaget et hierarki for sammensatte handlinger og såkalt 'action chunking' her, som annen forskning bekrefter er avgjørende for de nevnte nivåer av organisasjon i musikken og følelseslivet. På innersiden av hjernehalvdelene ligger områder for motivasjon, viljestyrke, og stemninger. Fra toppen av disse områdene kontrolleres komplekse bevegelsesmønstre. I følge Jörn-Henrik Jacobsen og kolleger lagres våre kjæreste sanger her; noe som kan forklare hvordan Alzheimers-pasienter bevarer sanggleden mens andre former for hukommelse svinner.en_US
dc.language.isoengen_US
dc.publisherNTNUen_US
dc.relation.ispartofseriesDoctoral theses at NTNU;2024:155
dc.titleThe Melodic Structure of Mind – A Neurophenomenologyen_US
dc.typeDoctoral thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel