Etiske utfordringer med lindrende sedering i intensivavdeling

Abstract

Bakgrunn: Lindrende sedering kan brukes til døende pasienter på intensivavdelingen for å lindre lidelse som ikke kan avhjelpes på noen annen måte. Denne behandlingen skiller seg fra ordinær lindrende behandling og krever nøye overvåkning. Når lindrende sedering blir startet våkner pasienten ofte ikke opp igjen før døden inntreffer, og selv om det er bred faglig enighet om at denne behandlingen er etisk forsvarlig, kan det oppstå etiske utfordringer som intensivsykepleiere må håndtere i møte med denne pasientgruppen.

Hensikt: Hensikten med dette masterprosjektet er å utforske og beskrive hvilke etiske utfordringer intensivsykepleiere opplever og erfarer, i møte med lindrende sedering til døende pasienter på intensivavdelingen.

Metode: Kvalitativ metode er benyttet i dette masterprosjektet. Designet er utforskende og beskrivende, med en fenomenologisk tilnærming. Det ble utført ni semistrukturerte livsverdenintervjuer på tre forskjellige sykehus i Norge. Utvalget bestod av intensivsykepleiere som hadde erfaring med lindrende sedering. En deskriptiv fenomenologisk analysemetode ble benyttet.

Resultater: Fire hovedkategorier dannet grunnlaget for masterprosjektets resultater: Intensivsykepleieres opplevelser av etiske utfordringer knyttet til imøtekommelse av pårørende behov, Intensivsykepleiere erfarer at det oppstår etiske utfordringer knyttet til skillet mellom å dø av sykdommen og å dø av den lindrende sederingen, Intensivsykepleiere erfarer etiske utfordringer knyttet til den døende intensivpasientens lidelse og Etiske utfordringer knyttet til beslutningsprosessen rundt lindrende sedering. Tilhørende ni subkategorier ble inkludert.

Konklusjon: Intensivsykepleiere opplever og erfarer etiske utfordringer knyttet til lindrende sedering på intensivavdelingen. De etiske utfordringene som blir beskrevet innebærer både pasientrettet arbeid, pårørendearbeid og deltakelse i beslutningsprosesser. Intensivsykepleiere beskriver etiske utfordringer i form av å avslutte aktiv behandling, å påføre eller forlenge lidelse, mulig fremskyndelse av døden, en gråsone mellom lindrende sedering og eutanasi, å involvere pårørende i prosessen, samt pasientens involvering i beslutningsprosessen og intensivsykepleiers rolle i beslutningsprosesser.

Backround: Palliative sedation can be used for dying patients in the intensive care unit to relieve suffering that cannot be relieved by any other means. Pallitive sedation differs from ordniary palliative care and requires careful monitoring. When this treatment is initiated, the patients most often stay sedated until death occurs. Although there is broad professional consensus that this treatment is ethically justifiable, intensive care unit nurses will some times have to handle ethical challenges when dealing with this patient group.

Aim: This master thesis aims to explore and describe which ethical challenges intensive care nurses experience, when working with dying patients who are receiving palliative sedation in the intensive care unit.

Methods: The thesis uses qualitative method, the design is exploratory and descriptive with a phenomenological approach. Nine semistructured life-world interviews were conducted in three different hospitals within the same hospital trust. The sample was intensive care nurses with experience palliative sedation. The analysis used a descriptive phenomenological approach.

Results: The participants gave responds that can be divided into four main categories: Ethical challenges related to the needs of a patients relatives, how to separate death from the illness and death from the palliative sedation itself, ethical challenges in regards to the dying patients suffering, and ethical challenges related to decision-making processes surrounding palliative sedation. Nine related subcategories were included.

Conclusion: Intensive care nurses experience ethical challenges with palliative sedation in the intensive care unit. These challenges include patient-focused work, working with the patients relatives, and participating in the decision-making process. Participants experience ethical challenges regarding ending ongoing treatments, inflicting or prolonging suffering, possible acceleration of death, a grey area between palliative sedation and euthanasia, involving the patients and its family in the process, as well as what role the intensive care unit nurse should have in the decision-making process.