Comparison of spinopelvic parameters on supine lumbar MRI with standing lateral radiographs in lumbar spinal stenosis.

Abstract

Liggende lumbale MR-undersøkelser utføres regelmessig som ledd i diagnostikken av lumbal spinal stenose. Stående røntgen sidebilder av lumbalcolumna tas gjerne i tilegg for å supplere MR og for å måle vinkler som inngår i sagittal balanse. Det er utført lite forskning som angår hvorvidt vinkelmålene lumbal lordose og sacral slope er valide og appliserbare når de måles på liggende lumbal MR versus stående røntgen sidebilder. I denne studien inkluderte vi 211 pasienter med lumbal spinal stenose uten degenerativ spondylolistese med formål å undersøke denne problemstillingen, med et sekundært mål om å undersøke hvor mye forstørrelse som tilkommer på stående røntgen sidebilder av lumbalcolumna. Vi tok mål av lumbal lordose (L1 – S1), segmental lumbal lordose (L4 – S1) og sacral slope (S1 – horisontallinjen) i tillegg til den anteroposteriore diameteren og høyden av L3-virvelcorpus. Videre utførte vi en studie for å kvantifisere reliabilitet av målene og utførte Pearson korrelasjon for å bestemme effektstørrelse. Vi fant statistisk signifikante forskjeller i de spinopelviske vinkelmålene som vi vurderte til å være klinisk insignifikante. Gjennomsnittsforskjellene i vinkelmålene var mindre enn tre grader for alle mål. Virvelmålene viste at det tilkom forstørrelse mellom 21% og 23% for både anteroposterior diameter og høyde av L3-virvelcorpus.

Våre resultater antyder at liggende lumbale MR-undersøkelser kan være et adekvat alternativ til stående røntgen sidebilder av lumbalcolumna for å måle lumbal lordose og sacral slope hos en pasient med lumbal spinal stenose uten spinale deformiteter. Videre fant vi at det tilkommer betydelig forstørrelse på stående røntgen sidebilder av lumbalcolumna.

Supine lumbar MRI examinations are routinely performed in diagnosis of lumbar spinal stenosis. Standing lateral lumbar radiographs are often performed to supplement MRI and measure spinopelvic angle parameters. There is however sparse research available on whether the spinopelvic angles of lumbar lordosis and sacral slope translate from standing lateral lumbar radiographs to supine lumbar MRI. In the present study we enrolled 211 patients with lumbar spinal stenosis without concomitant degenerative spondylolisthesis to investigate this subject matter, and secondly to investigate the amount of magnification on standing lateral lumbar radiographs. We measured lumbar lordosis (L1 – S1), segmental lumbar lordosis (L4 – S1) and sacral slope (S1 – horizontal line) in addition to the anteroposterior diameter and height of the L3 vertebral body. We performed a reliability study and Pearson’s correlation analysis to determine the effect size. We found statistically significant differences for spinopelvic angles, however these were considered clinically irrelevant. Mean measurement differences in spinopelvic angles were less than three degrees at most. For the vertebral body size measurements, mean magnification was between 21% and 23% for the L3 anteroposterior diameter and height.

Our results suggest that supine lumbar MRI might be a sufficient alternative for evaluating the spinopelvic angles of lumbar lordosis and sacral slope in a non-deformity lumbar spinal stenosis patient. Furthermore, our results showed standing lumbar lateral radiographs might yield significant grades of magnification.