Foreldreskapets utfordringer og foreldreveiledning på helsestasjonen

Abstract

Bakgrunn: Denne oppgaven tar utgangspunkt i et livsløpsperspektiv på helse som en dynamisk kapasitet som er i en kompleks utvikling hele livet. En rekke internasjonale studier har vist sammenheng mellom belastende livserfaringer, helse og sykdom. Det er også vist at et viktig grunnlag for utøvelse av foreldrerollen legges i egen oppvekst. Både svangerskapsomsorgen og helsestasjonsprogrammet legger opp til at helsepersonell skal snakke med foreldre om foreldrerollen, men vi vet lite om hvordan veiledningen foregår i praksis på helsekontrollene. Denne studien tar sikte på å utforske foreldreskapets utfordringer, i hvilken grad og på hvilken måte foreldrerollen tematiseres på helsestasjonen, og hvordan helsestasjonen best kan bistå og veilede foreldre gjennom den kontakten de allerede har med helsestasjonen.

Metode: Vi har utført en kvalitativ intervjustudie med dybdeintervjuer av 8 mødre og 1 far, samt 2 fokusgruppeintervjuer av totalt 8 helsesykepleiere. Rekrutteringen foregikk i 2 mellomstore kommuner i Midt-Norge.

Resultater: I studien identifiserte vi 6 temaer fra intervjuene av foreldre og helsesykepleiere om foreldreskapets utfordringer og foreldreveiledning. Temaene var: a) Møte med helsestasjonen: trygt og tilgjengelig, b) Foreldreveiledning: umerkelig tilstede, c) Veiledningspraksis: foreldresentrert og åpent, d) Utfordringer i foreldrerollen; fra tidsklemma til tabubelagte følelser, e) Erfaringer fra egen oppvekst: videreføring og endring og f) Familiefokus på helsestasjonen; mer enn mor-barn.

Konklusjon: Denne studien viste at foreldre generelt er godt fornøyde med helsestasjonsoppfølgingen. Flere ønsket samtidig mer direkte og tydelige spørsmål og råd om det utfordrende i foreldrerollen. Det var også ønsket mer tematisering av egen oppvekst, mer veiledning i foreldrerollen etter 1 år, samt økt inkludering av far på helsestasjonen. Å imøtekomme foreldres behov for veiledning rundt foreldreskapet på en effektfull og effektiv måte kan potensielt virke forebyggende både med tanke på helsekonsekvenser og bedre familierelasjoner.

Background: This study is based on a life course health development model with a view of health as a dynamic capacity that develops in a continuous and complex process throughout life. Several international studies have demonstrated a connection between adverse childhood experiences, health and diseases. It has also been shown that the foundation for the parental role is established in one’s own upbringing. In both antenatal care and public child health center programs, health care professionals are expected to talk to parents about parenting. However, we have little knowledge about to what extent and in what way parental guidance takes place in the public child health check-ups. This study explores the challenges of parenthood, to what extent and how the parental role is addressed, and how the public child health centers best can assist and guide parents in their current interactions with the public child health centers.

Method: We have conducted a qualitative interview-based study consisting of in-depth interviews with 8 mothers and 1 father, as well as 2 focus group interviews with in total 8 public health nurses. The participants were recruited from 2 medium-sized municipalities in Norway.

Results: Based on an analysis of interviews with both parents and public health nurses, we identified 6 themes regarding the challenges of parenthood and parental guidance. The themes were: a) Encountering the public child health center: safe and accessible, b) Parental guidance: unnoticeably present, c) Guiding practices: parent-centered and open, d) Challenges in parenthood: from time constraints to taboo emotions, e) Experiences from personal upbringing: continuation and change, f) Family focus at the public child health center: beyond the mother-child relationship.

Conclusion: This study has shown that parents are overall satisfied with the follow-up from the public child health centers. Several parents asked for more direct and clearer questions and advice about the challenges in the parental role. They were positive about exploring their own upbringing and wanted increased parental guidance after the first year and greater inclusion of the fathers at the public child health centers. Accommodating parents’ need for guidance surrounding parenthood in an efficient and effective manner can potentially prevent both health concerns and improve family relationships.