Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorFossmark, Reidar
dc.contributor.advisorBringeland, Erling Audun
dc.contributor.authorStillingen, Thomas Lindmo
dc.contributor.authorKvamme, Camilla Jørdre
dc.date.accessioned2024-04-29T17:19:38Z
dc.date.available2024-04-29T17:19:38Z
dc.date.issued2024
dc.identifierno.ntnu:inspera:155555064:46781455
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3128481
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractAbstrakt Introduksjon: «Tidlig ventrikkelkreft» (EGC) er definert som ventrikkelkreft begrenset til mucosa og submucosa i ventrikkelslimhinnen, uavhengig av lymfeknutemetastaser. Kun en liten andel av ventrikkelkreft blir diagnostisert som EGC i vestlige land. Vi ønsket å karakterisere og beregne overlevelse for EGC i Midt-Norge. Materiale og metode: Dette var en retrospektiv kohort-studie med data fra 1205 pasienter diagnostisert med ventrikkelkreft mellom januar 2001 til desember 2016. Pasienter med kirurgisk fjernet EGC ble identifisert og indikasjonen for endoskopi, preoperativ bildediagnostikk, histopatologiske funn og eCura score og overlevelse ble evaluert eller hentet ut fra journaler. Resultater: Åtti-åtte (7.3%) pasienter med ventrikkelkreft hadde EGC. Det årlige antallet ventrikkelkreft sank (p=0.010), mens den relative andelen av EGC forble uendret (p=0.542) i studieperioden, til tross for en jevn økning i antall årlige gastroskopier som ble utført under studieperioden. EGC var oftere lokalisert til corpus og antrum (p<0.001), og var oftere av Lauren intestinal type sammenlignet med kontroller (p<0.001). Epigastriesmerter (43.5%), GI-blødning eller anemi (40.7%) og vekttap eller redusert almenntilstand (20.0%) var de vanligste symptomene. EUS og CT var unøyaktig i staging av T- og N-stadium for EGC. En signifikant andel (8.4%, n=5) av pasienter med eCura lav risiko hadde lymfeknutemetastaser (N+) og ytterligere eksklusjon av histologisk ulcerasjon eller SM2 var nødvendig for å identifisere N0 pasienter. Median overlevelse for EGC-pasienter var 117.1 måneder (95% CI 99.8-134.3), og 5 års overlevelse var 75%. Femti-fem (62.5%) pasienter døde under oppfølgingsperioden, av de døde 43/55 (78.2%) av ikke-kreftrelaterte årsaker. De tolv kreftrelaterte dødsfallene var 5/55 (9.1%) postoperative dødsfall og 7/55 (12.7%) tilbakefall av kreft. Konklusjon: EGC utgjorde en liten, men konstant andel av ventrikkelkreft. Risikovurdering med eCura alene var utilstrekkelig for å identifisere pasienter uten lymfeknutemetastaser i operasjonspreparater.
dc.description.abstractAbstract: Introduction: Early gastric cancer (EGC) is defined as gastric cancer confined to the gastric mucosa and submucosa irrespective of lymph node metastases. Only a minor proportion of gastric cancer is diagnosed as EGC in Western countries. We aimed to characterize and calculate survival for EGCs in Central Norway. Material and Methods: This was a retrospective cohort study with data from 1205 patients with gastric cancer diagnosed between January 2001 to December 2016. Patients with surgically resected EGC were identified and the indication for endoscopy, preoperative imaging, histopathological findings, eCura score and survival were evaluated or extracted from medical records. Results: Eighty-eight (7.3%) of gastric cancers were EGC. The annual number of gastric cancers declined (p=0.010), whereas the relative proportion of EGC was unchanged (p=0.542) during the study period, in spite of a steady increase in number of annual gastroscopies performed during the study period. EGCs were more often located to the corpus and antrum (p<0.001) and of the Lauren intestinal type (p<0.001) compared to controls. Epigastric pain (43.5%), GI bleeding or anaemia (40.7%), and weight loss or reduced general health (20.0%) were the most common symptoms amongst EGC patients. EUS and CT had a poor accuracy in preoperative T- and N- staging of EGC. A significant proportion (8.4%, n=5) of patients with eCura low risk had lymph node metastases (N+) and additional exclusion of histological ulceration or SM2 was necessary to identify a N0 cohort. Median survival for EGC patients was 117.1 months (95% CI 99.8-134.3) and 5-year overall survival 75%. Fifty-five patients (62.5%) died during follow-up, of those 43/55 (78.2%) died of causes unrelated to EGC. The 12 cancer related deaths were due to 5/55 (9.1%) postoperative deaths, and 7/55 (12.7%) cancer recurrences. Conclusion: EGCs constituted a minor but constant proportion of gastric cancers. Risk assessment by eCura alone was insufficient to predict patients with N0 disease in surgical specimens.
dc.languageeng
dc.publisherNTNU
dc.titleEarly gastric cancers in Central Norway 2001 to 2016 – a population-based study
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel