Skriftlig legemiddelreklame: Status og utvikling over to tiår

Abstract

Bakgrunn: Tidligere studier har satt spørsmålstegn ved kvaliteten på legemiddelreklame som tilsendes allmennlegekontor. Hovedoppgaven er en oppfølger til tidligere undersøkelser, der hensikten er å kartlegge i hvilken grad reklamen samsvarer med legemiddelforskriften, og sammenligne resultatene over tid.

Materiale og metode: Legemiddelreklame tilsendt allmennpraktikere ved tre legekontor i Trøndelag over en seks-måneders periode ble innsamlet. Påstandene i reklamene ble vurdert i henhold til legemiddelforskriften, og plassert i kategorier tilsvarende slik det ble gjort i de tidligere studiene. Oppgitt informasjon om interessekonflikter ble registrert og vurdert.

Resultater: Det ble mottatt 275 reklameforsendelser for 23 ulike preparater. Reklamene for de 23 preparatene inneholdt totalt 78 påstander, og det var henvist til i alt 112 referanser. Det var mulig å innhente 96 % av referansene. Litt over tre fjerdedeler av reklamepåstandene ble vurdert å samsvare med legemiddelforskriften, og 59 % av artiklene oppga interessekonflikter.

Fortolkning: Over tre fjerdedeler av reklamepåstandene ble kategorisert som riktige og klinisk relevante. Mesteparten av artiklene det ble referert til hadde økonomiske interessekonflikter. Til tross for kvalitetsheving fra tidligere år er det fortsatt et godt stykke igjen til dagens skriftlige legemiddelreklame oppfyller kravene i legemiddelforskriften fullt ut. Leger oppfordres fortsatt til å ha en kritisk tilnærming til denne markedsføringen.

Background: Previous studies have put into question the quality of drug advertising material sent to general practitioners. This thesis is a follow-up to former investigations, where the purpose was to map out the extent to which these advertisements complied with the pharmaceutical regulations, and to compare the results over time.

Material and methods: Drug advertisements sent to three general practitioner offices in Trøndelag during a six month period were collected. The claims made in these advertisements were reviewed in accordance with the relevant pharmaceutical regulations, and placed into categories corresponding with the ones used in earlier studies. Information given about conflicts of interest were also registered and considered.

Results: 275 advertising shipments were received for 23 unique drugs. The advertisements for these 23 drugs contained in total 78 claims, and cited 112 references. It was possible to obtain 96 % of these references. A little over three quarters of the claims made were found to be in accordance with the pharmaceutical regulations, and 59 % of the articles declared conflicts of interest.

Interpretation: More than three quarters of the advertising claims were categorized as correct and clinically relevant. The majority of articles used as references contained financial conflicts of interest. Despite improvements from previous years, there is still a way to go until advertisements fulfill the requirements in the pharmaceutical regulations. Medical professionals are still encouraged to take a critical approach to this marketing.