| dc.description.abstract | Samandrag
Noreg har eksportert fisk i mange hundre år. I det 18. hundreåret omfatta dette også eksport av klippfisk. Torsk vart saltmogna, tørka og pressa, og skipa til fjerne himmelstrok. Mot slutten av 1800-åra var kvar fjerde klippfisk på den globale marknaden norskprodusert. I åra frå 1815 til 1880 tok norske produsentar gradvis over ein tradisjonsrik iberisk marknad, og frå midten av 1870-åra var norske eksportørar så og seie einerådande i Spania, som då var hovudmarknaden for norsk klippfisk. På vel 30 år auka Norsk eksport frå kring 15 000 000 stykk klippfisk årleg, til 60 000 000 stykk, ei firedobling. Det var eit eksporteventyr utan sidestykke i norsk historie. Kvifor vart det slik?
Ein viktig aktør i denne perioden var Christian Johnsen. Denne avhandlinga er basert på eit hittil uutnytta kjeldemateriale om handelen til klippfiskeksportør Christian Johnsen i Kristiansund. Han vart ein av Noregs mektigaste eksportørar i løpet av kort tid, og i denne studien blir vi med Johnsens varer ut på marknaden. Korleis organiserte Johnsen handelen og i kva grad var aktiviteten hans marknadsretta?
Hovudfunnet i avhandlinga er at Christian Johnsen skapte fordelar i produksjons- og omsetjingsleddet. Han koordinerte transport av råstoff, av tilfang, og tilverka vare, og han organiserte lagring og utskiping, og etablerte stabile mottaksledd i landingsområda. Han investerte i lastedampskip til Europatransport og etablerte eigen kasse- og tønnefabrikk. Eksporten til den vestindiske og amerikanske marknaden var retta mot kjøpesterke kundar som konsumerte prima kvalitet pakka i vakker emballasje.
Johnsen hadde etablert langvarige relasjonar til aktørane i mottaksleddet på den iberiske halvøya, og tunge økonomiske aktørar bidrog til å styrke omdømet og la til rette for distribusjon ved å investere i infrastruktur. I denne marknaden var det plass til meir klippfisk enn den Johnsen sjølv produserte, og han kunne kanalisere norsk klippfisk inn i marknaden via sal av tonnasje og oppkjøp frå andre produsentar. Som stor eksportør og produsent bidrog han til å auke eksportvolumet, finne løysingar for utførsel, stabilisere tilførselen og utvikle marknadssegment. Samhandling, samarbeid, informasjonskapital og disposisjonar av materielle ressursar var grunnlaget for marknadstilnærminga.
Innovasjon i produksjon- og distribusjonsleddet var sentralt for framstilling og transport av store kvantum klippfisk på heilårsbasis. Johnsen investerte i utvikling av emballasje tilpassa transportløysingane, og brukte emballasjeutforming som merkevarebygging i ein segmentert marknad. Johnsens klippfisk var både mat og merkevare.
Summary
Norway has been exporting fish for many centuries. In the 18th century; the Norwegian export also included salt-matured, dried, and pressed cod (clipfish), shipped to distant regions. By the end of the 1800s, every fourth clipfish in the global market was produced in Norway. From 1815 to 1880, Norwegian producers gradually took over a traditional Iberian market, and from the mid-1870s, Norwegian exporters were virtually unrivaled in Spain, which was then the main market for Norwegian clipfish. Norwegian exports increased from an annual export of around 15 million pieces of clipfish to 60 million pieces, in just over 30 years. It was an export adventure without parallel in Norwegian history. Why did it happen this way?
A key figure during this period was Christian Johnsen. This thesis is based on previously untapped source material a is a study based on a source material that has so far not been utilibout the trade of clipfish exporter Christian Johnsen in Kristiansund. He became one of Norway's most powerful clipfish exporters in a short time, and in this study we follow Johnsen`s goods out to the market. How did Johnsen organize the trade and to what extent was the activity market-oriented?
The main finding of the thesis is that Christian Johnsen gained advantages in the production and marketing segments of the clipfish trade. He coordinated the transport of raw materials, of catch, and manufactured goods, and he organized storage and shipping, and established stable receiving segments in the landing areas. He invested in cargo steamships for European transport and established a box and barrel factory. The export to West Indian and American markets was aimed at affluent customers who consumed prime quality packed in beautiful packiaging.
Johnsen had established long-term relations with the actors in the receiving segment on the Iberian Peninsula, and heavy economic actors contributed to strengthening the reputation and facilitated distribution by investing in infrastructure. In this market, there was room for more clipfish than Johnsen himself produced, and he could channel Norwegian clipfish into the market through the sale of tonnage and purchases from other producers. Interaction, cooperation, information capital, and dispositions of material resources were the basis for the market approach.
Innovation in production, distribution and segmentation of market was central to productdevelopment, as well as transport of large quantities of clipfish on a year-round basis. He invested in customized packaging adapted transport solutions and made the packaging a brand in a segmented market. Johnsen's clipfish was both food and a brand. | en_US |
