| dc.description.abstract | Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) utgjør en av de største utfordringene for utvidelsen av norsk lakseoppdrett, og påvirker produksjonen, fiskevelferden og villaksbestandene negativt. Effektiviteten til både kjemiske og ikke-medisinske avlusingsmetoder har blitt redusert på grunn av lakselusens evne til å tilpasse seg og utvikle resistens. Rensefisk har blitt foreslått som et egnet alternativ til tradisjonell avlusing. Blant rensefisk er berggylt (Labrus berggylta) den mest robuste og effektive. Imidlertid er berggylt mindre oppdrettet enn andre rensefiskarter, som rognkjeks (Cyclopterus lumpus), noe som kan forklares med utfordringene knyttet til oppdrett av berggylt.
En av hovedutfordringene ved berggylt-oppdrett er fôropptak og ernæring i tidlige larvestadier, hvor lipider er et av de viktigste næringsstoffene. Som andre marine pelagiske fiskearter er berggyltlarver små og lite utviklede etter klekking, og de er avhengige av levende fôr. De mest utbredte fôringsregimene for berggyltlarver inkluderer rotatorier etterfulgt av Artemia sp., begge anriket med lipider. Imidlertid er disse diettene ikke optimale, noe som resulterer i høy dødelighet, deformiteter og dårlig vekst og utvikling hos larver som blir matet med rotatorier og Artemia. Et nytt levende fôr som nå er tilgjengelig på markedet, er copepoder. Copepoder er en naturlig del av berggyltlarvenes kosthold, og deres ernæringsmessige sammensetning anses som passende. Bruk av copepoder i marine fiskelarver forbedrer overlevelse, utvikling, stresstoleranse og vekst. Cirripedia (rurnauplier) er også en del av berggylts naturlige kosthold og er nå kommersielt tilgjengelige som kryokonserverte rurnauplier. I dette arbeidet ble copepoder og rurnauplier evaluert som erstatninger for rotatorier og Artemia i berggylt-oppdrett. Studien omfattet fire ulike dietter gitt til berggyltlarver fra begynnelsen av den eksogene fôringsfasen (4 dager etter klekking, DPH) til avvenning med formulert tørrfôr. De ulike diettene besto av rotatorier eller rotatorier-erstattere (copepoder eller eksperimentelle små rurnauplier) fra 4 til 18 DPH, etterfulgt av Artemia eller Artemia-erstattere (kryopreserverte store rurnauplier) fra 18 til 32 DPH.
Resultatene viser at den første levendefôrperioden har stor innvirkning på overlevelse, vekst og lipidsammensetning hos berggyltlarver. A. tonsa (copepod) ble bekreftet som et passende førstefôr for berggylt, da det førte til høyere overlevelse og bedre vekst sammenlignet med rotatorier. Vi fant også at rurnauplier er et gunstig alternativ til Artemia, og at lipidsammensetningen i dietten påvirker larvenes egen sammentsetning. Funnene indikerer også at DHA-nivåer i fôret kun har en direkte korrelasjon med DHA-innholdet i berggyltlarver for visse typer fôr (ikke Artemia). Videre er et høyere DHA/EPA-forhold i fôret assosiert med bedre standardvekst hos larvene. Dette arbeidet gir verdifull innsikt i fôringspraksis for berggyltlarver og kan bidra til å optimalisere oppdrettet av denne arten | |
| dc.description.abstract | Salmon louse (Lepeophtheirus salmonis) continues to be one of the greatest challenges hampering the expansion of Norwegian salmon aquaculture, negatively affecting production, fish welfare, and wild salmon populations. The efficiency of chemical and non-medicinal delousing methods has decreased due to the ability of salmon louse to adapt and develop resistances. Cleaner fish, which can feed on this ectoparasite, have been proposed as a suitable alternative to traditional delousing. Among cleaner fish, ballan wrasse (Labrus bergylta) is the most robust and efficient salmon louse grazer. However, it is less farmed than other cleaner fish species, such as lumpfish (Cyclopterus lumpus). This incongruity can be explained by the problems associated with the rearing of ballan wrasse.
One of the main challenges associated with ballan wrasse farming is feed intake and nutrition during early larval stages, with lipids being one of the most important nutrients. Like other marine pelagic fish species, ballan wrasse larvae are little developed and small after hatch, and they rely on live feeds. The most extended feeding regimes for larval ballan wrasse consist of rotifers followed by brine shrimp (Artemia sp.), both enriched in lipids. However, these diets are not optimal, as demonstrated by the high mortalities, incidence of deformities, and poor growth and development observed in larvae fed on rotifers and Artemia. A novel live feed available in the market is copepods, which are part of the natural diet of larval ballan wrasse, and their nutritional composition is thus considered appropriate. The use of copepods in marine fish larvae improves survival, development, stress tolerance, and growth. Cirripeds are also part of the natural diet of ballan wrasse and are now commercially available as cryopreserved cirriped nauplii. In the present work, copepods and cirripeds were evaluated as substitutes for rotifers and Artemia in ballan wrasse. Four different diets were supplied from the onset of the exogenous feeding phase (4 days post hatch, DPH) until weaning to formulated dry feed, consisting of either rotifers or rotifer-replacers (copepods or experimental small cirripeds) from 4 to 18 DPH, followed by either Artemia or Artemia-replacers (cryopreserved large cirripeds) from 18 to 32 DPH. Survival, growth, and lipid composition were evaluated.
The results of the present study show that the first feeding diet affects the survival, growth, and lipid composition of ballan wrasse early-stage larvae. The results confirm A. tonsa as a suitable first feed for ballan wrasse leading to higher survival and better growth and development than rotifers. We found that cirripeds are a favorable alternative to Artemia and that the lipid composition of the diet impacts that of the larvae. The findings in the present work also indicate that DHA levels in the diet are only directly correlated with DHA content in ballan wrasse larvae for some types of diets (not Artemia) and that higher DHA/EPA ratios in the feed are correlated with higher standard growth rate. | |
