Emotional Responses to Climate Change Exploration, Measurement, and the Role of Emotions in Planetary Health

Abstract

English summary

In a world grappling with the existential threat of anthropogenic climate change, this PhD project explores the critical role emotions play in shaping responses to this global crisis. By exploring a wide palette of emotional responses to climate change along with their triggers and psychological, social, and political implications, this work goes beyond the notion of individualised, potentially detrimental climate anxiety. Instead, it delves into the intricate interplay between emotional responses, mental health, and pro-environmental engagement. It introduces the Inventory of Climate Emotions (ICE), a novel framework for describing and measuring core emotional responses to climate change. The ICE encompasses emotions ranging from apprehension and hopelessness about the future under the progressing climate change, through sorrow surrounding various types of loss brought about by the changing climate, powerlessness in light of the apparent unsolvability of this problem, guilt about one’s own climate-relevant behaviour, a sense of isolation in one’s concern about environmental issues, to politically charged anger and positive feelings related to taking action to address climate change, as well as contempt for the gravity of the climate situation. Through in-depth interviews and psychological questionnaires in Norway, Poland, and Ireland this research demonstrates that individuals commonly express a mixture of positive and negative feelings in relation to climate change that in most cases do not coincide with decreased mental health. Importantly, enthusiasm surrounding efforts to address climate change and fear about the impacts of the changing climate exhibited positive associations with mental well-being. The experience of certain climate emotions, primarily enthusiasm and anger, was also strongly linked to pro-environmental engagement, especially in the form of support for pro-climate policies or willingness to renounce one’s own self-interest in favour of the natural environment. The results of this PhD project endorse the idea that publicly acknowledging climate emotions, i.e., embracing them in pro-climate campaigns and policy-making, can be instrumental in bringing about transformative changes fostering planetary health - the tightly interconnected wellbeing of both human and more-than-human world.

Norsk sammendrag

I en verden som sliter med den eksistensielle trusselen fra menneskeskapte klimaendringer, utforsker dette doktorgradsprosjektet den kritiske rollen følelser spiller i å forme responsene på denne globale krisen. Ved å utforske et bredt spekter av emosjonelle reaksjoner på klimaendringer sammen med deres utløsere og psykologiske, sosiale og politiske implikasjoner, går dette arbeidet utover ideen om individualisert, potensielt skadelig klimaangst. I stedet dykker det ned i det intrikate samspillet mellom emosjonelle reaksjoner, mental helse og miljø-engasjement. Det introduserer Inventory of Climate Emotions (ICE), en ny ramme for å beskrive og måle følelsesmessige reaksjoner på klimaendringer. ICE omfatter følelser som spenner fra bekymring og håpløshet om fremtiden under de fremskridende klimaendringene, gjennom sorg rundt ulike typer tap forårsaket av det skiftende klimaet, maktesløshet i lys av den tilsynelatende uløseligheten av dette problemet, skyld om ens eget klimarelaterte atferd, en følelse av isolasjon i ens bekymring for miljøspørsmål, til politisk ladet sinne og positive følelser knyttet til det å handle for å adressere klimaendringen, samt forakt for alvoret i klimasituasjonen. Gjennom dybdeintervjuer og psykologiske spørreskjemaer i Norge, Polen og Irland viser denne forskningen at individer vanligvis uttrykker en blanding av positive og negative følelser i forhold til klimaendringer som i de fleste tilfeller ikke sammenfaller med redusert mental helse. Det er viktig å understreke at entusiasmen rundt innsatsen for å adressere klimaendringer og frykt for konsekvensene av det skiftende klimaet viste positive assosiasjoner med mental trivsel. Opplevelsen av visse klimafølelser, primært entusiasme og sinne, var også sterkt knyttet til miljø-engasjement, spesielt i form av støtte til klimapolitikk eller villighet til å avstå fra ens egen interesse til fordel for det naturlige miljøet. Resultatene av dette doktorgradsprosjektet støtter ideen om at offentlig anerkjennelse av klimafølelser, inkludert det å omfavne dem i klimakampanjer og politikkutforming, kan være avgjørende for å stimulere transformative endringer som fremmer planetens helse - den tett sammenvevde trivselen til både mennesker og den mer enn menneskelige verden.