Swole Protection: The Moderative Effect of Physical Exercise on Associations Between Warzone Exposure and Post-Traumatic Stress Disorder
Description
Full text not available
Abstract
Mål: Assosiasjoner mellom krigssoneeksponering og symptomer på post-traumatisk stresslidelse (PTSD) i veteranpopulasjoner indikeres i en stadig større del av forskningslitteraturen. Samtidig trekker både kryss-seksjonelle og longitudinelle studier frem forhold mellom fysisk fostring og PTSD-symptomer, dog med inkonklusive resultat hva angår effektenes retning. I denne hovedoppgaven utforskes det hvorvidt fysisk fostring moderer forholdet mellom krigssoneeksponering og PTSD. At veteranenes rank-order av krigssoneeksponering og PTSD i 2020 predikeres av deres respektive rank-order i 2012 er første hypotese. Dernest at den fysiske fostringens frekvens og intensitet vil moderere effekten av krigssoneeksponering på fremtidige PTSD-symptomer gjennom å signifikant predikere rank-order av PTSD for veteranene som sjeldent eller aldri trener, eller ved gruppering basert på lav treningsintensitet. For høy frekvens og/eller intensitet, forventes det en ikke-signifikant cross-lagged effekt. Metode: Datagrunnlaget er en kohort fra den norske Afghanistan-undersøkelsen, gjennomført i 2012 og 2020 (N = 3233). Alle respondentene besvarte spørsmål angående frekvens og intensitet av fysisk fostring i 2012, i tillegg til utfyllelse av traumatic exposure index (TEI) og post-traumatic symptom scale (PTSS-10) i 2012 og 2020. Latent variabel cross-lagged panel-modeller ble benyttet for å utforske modereringseffekter, mens forskjeller i gjennomsnittsnivå ble kartlagt ved bruk av uavhengige t-tester. Resultater: De auto-regressive effektene av TEI og PTSS-10 var signifikante i alle fysisk fostrings-gruppene. For veteranene som sjeldent eller aldri bedrev fysisk fostring, eller som tilhørte lav-til-moderat intensitetsgruppen, var det signifikante cross-lagged-effekter av rank-order krigssoneeksponering på fremtidig rank-order PTSD. Det var ingen signifikante cross-lagged-effekter i gruppen med veteraner som rapporterte høyfrekvent og/eller høyintensiv fysisk fostring. Konklusjon: Resultatene indikerer at høyfrekvent og/eller høyintensiv fysisk fostring kan moderere den prediktive verdien av rank-order krigssoneeksponering på veteranenes nivå av PTSD, relativt til hverandre. Eksakt hvordan fysisk fostring modererer dette forholdet er uvisst, hvilket fordrer mer forskning som i større grad inkluderer konfunderende variabler. Objective: A growing research body shows relations between warzone exposure and symptoms of post-traumatic stress disorder (PTSD) in veteran populations. Furthermore, physical exercise is both cross-sectionally and longitudinally associated with symptoms of PTSD, however with somewhat inconclusive results regarding directionality. In this thesis, we aim to explore whether physical exercise moderates the association between warzone exposure and PTSD. We hypothesize that future rank-order standing of warzone exposure and PTSD is predicted by the veterans standing of both measures at baseline. Moreover, physical exercise frequency and intensity are hypothesized to moderate the effects of warzone exposure on future PTSD symptoms, by significantly predicting rank-order change in veterans never or rarely exercising or doing so with low intensity. When exercising frequently and/or intensively, this effect is hypothesized to be non-significant. Method: A cohort of the cross-sectional Norwegian Afghanistan Survey conducted in 2012 and 2020 was used (N = 3233). All participants answered questions regarding physical exercise frequency and intensity at baseline, in addition to traumatic exposure index (TEI) and post-traumatic symptom scale (PTSS-10) in 2012 and 2020. Latent variable cross-lagged panel models were conducted to assess moderation, while mean-level differences were explored with independent samples t-tests. Results: Auto-regressive effects of TEI and PTSS-10 were significant across all physical exercise groups. Significant cross-lagged effects of warzone exposure on PTSD were shown for veterans rarely or never exercising, and in the low-to-moderate intensity group. No significant cross-lagged effects observed in veterans exercising frequently or intensively. Conclusion: The results suggest a moderative effect of frequent and/or intensive physical exercise on the predictive effect of warzone exposure rank-order standing and the veterans’ relative level of PTSD. The specific ways in which physical exercise may moderate this association are currently inconclusive, thus warranting more research including known confounding factors.