The effect of salmon protein hydrolysate on palatability for Atlantic salmon smolts

Abstract

Krav om bedre fiskevelferd og mer bærekraftig akvakultur gjør det nødvendig å finne nye og bedre fôrressurser. Når man vurderer nye ingredienser til fôr, kan valg av strategi ha stor innvirkning på tolkningen av kvaliteten deres, og en strukturert tilnærming er nødvendig. Smakeligheten er viktig fordi den kan påvirke om fisken aksepterer fôret og har stor betydning for vekst og avkastning, og bør vurderes tidlig.

Effektive fôrstimulerende stoffer kan bidra til å øke aksepten av nye dietter og forbedre vekstytelsen hos fisk som fôres med dietter med lavt innhold av fiskemel. Fiskeproteiner og proteinhydrolysat fra andre marine proteinkilder brukes ofte som fôratraktanter. Krillmel og krillproteinhydrolysat har blitt brukt som atraktanter med positive effekter på fôropptak i studier på laksefisk. Lakseproteinhydrolysat er laget av slakteavfall fra oppdrettslaks. Hydrolysater fra slakteavfall fra fisk har generelt blitt ansett som et lovende næringssupplement på grunn av innholdet av aminosyrer. Målet med denne studien var å finne ut om lakseproteinhydrolysat er en mulig ny fôrressurs for Atlantisk laksesmolt ved å undersøke om det har en negativ effekt på smakeligheten. Dette kan resultere i videre studier angående kvaliteten på lakseproteinhydrolysat som en ingrediens i fôr til atlantisk laks.

I denne masteroppgaven ble tre dietter testet i triplikattanker. Fôr med lakseproteinhydrolysat (LH) ble testet mot et kontrollfôr (CTRL), og et positivt kontrollfôr tilsatt krillproteinhydrolysat (KH). Fisken ble målt før og etter eksperimentet for å vurdere veksten. Fisken ble fôret to ganger om dagen, og undervannskameraer filmet fisken under fôringene. Opptakene ble brukt til å studere kvantitativ fôringsatferd. Det første videoklippet fra hver fôringsperiode ble brukt til videre analyser. Overflødig fôr ble samlet inn for å måle fôropptak og for å sikre overfôring under eksperimentet. Statistiske analyser ble utført ved hjelp av Minitab.

Analyser av vekst og biomasse ved hjelp av enveis variansanalyse fant ingen statistisk signifikant forskjell mellom populasjonene før eller etter eksperimentet som kunne påvirke appetitten og fôrforbruket. SGR var rundt 1,0, og TGC var mellom 6,68 og 6,85 for alle tre diettene. Sammen med fôroppsamlingene indikerer dette at fisken var tilstrekkelig overfôret. Videre analyse av fôroppsamlingene ved hjelp av enveis variansanalyse fant ingen statistisk signifikant forskjell mellom de tre diettene. Enveis variansanalyse ble utført på datamaterialet fra videoanalysene av det første videoklippet fra hver fôringsperiode. De viste ingen statistisk signifikant forskjell mellom de tre diettene, bortsett fra for antall pellets spist for dag 3 etter fôrskiftet. LH-fôret gjorde det betydelig bedre enn de to andre fôrene i den analysen. Det var forventet å være en signifikant forskjell mellom CTRL-fôret og KH-fôret, men dette ble ikke funnet. En forklaring kan være at metoden brukt for å tilsette eller prosentandelen av tilsatt proteinhydrolysat var utilstrekkelig til å differensiere fôrtypene. Imidlertid kan ikke dette forklare hvorfor LH-fôret gjorde det betydelig bedre i den ene analysen.

Det ble ikke funnet en negativ effekt av LH på smakeligheten hos Atlantisk laksesmolt, men videre studier kan være nødvendige. Eksperimentet resulterte i et stort datasett og det er mulig å gjøre videre atferds- og statistiske analyser av dataene og videomaterialet.

Demands for better fish welfare and more sustainable aquaculture make finding new and better feed resources necessary. When assessing new ingredients for feed, the choice of strategies can substantially impact the interpretation of their quality, and a structured approach is necessary. The palatability is essential because it can affect whether the fish accept the feed and has great importance for growth and yield and should be assessed early.

Effective feeding stimulants may help increase acceptance of new diets and improve growth performance in fish fed with low fish meal diets. Fish protein hydrolysates and protein hydrolysates from other marine protein sources are commonly used as feeding attractants. Krill meal and krill protein hydrolysates have been used as attractants with positive effects on feed intake in studies including salmonids. Salmon protein hydrolysate is made from slaughter by-products from farmed salmon. Hydrolysates from fish by-products have generally been regarded as a promising nutritive supplement due to their content of amino acids. The aim of this study was to find out whether salmon protein hydrolysate is a possible new feed resource for Atlantic salmon smolts by investigating whether it has a negative effect on palatability. This can result in further studies regarding the quality of salmon protein hydrolysate as an ingredient in feed for Atlantic salmon.

In this thesis, three diets were tested in triplicate tanks. Feed with salmon protein hydrolysate (LH) was tested against a control feed (CTRL), and a positive control feed added krill protein hydrolysate (KH). All fish were measured before and after the experiment to assess the growth. The fish were fed twice a day, and underwater cameras recorded the fish during feedings. The recordings were used to study quantitative feeding behaviour. The first video clip from each feeding period was used for further analyses. The excess feed was collected to measure feed intake and to ensure overfeeding during the experiment. Statistical analyses were performed using Minitab.

Analyses of growth and biomass using one-way ANOVA found no statistically significant difference between the populations before or after the experiment that could affect the appetite and feed consumption. The SGR was around 1.0, and TGC was between 6.68 and 6.85 for all three diets. Together with the feed collections, this indicates that the fish was sufficiently overfed. Further analysis of the feed collections using one-way ANOVA found no statistically significant difference between the three diets. One-way ANOVA of the data material from the video analyses of the first video clip from each feeding period showed no statistically significant difference between the three diets, except for the number of pellets eaten for Day 3 after the feed change. The LH feed did significantly better than the two other feeds in that analysis. There was expected to be a significant difference between the CTRL feed and the KH feed, but this was not found. One explanation could be that the coating method or percentage of included protein hydrolysate was insufficient to differentiate the feed types. However, this can not explain why the LH feed did significantly better in one analysis.

No negative effect of LH on palatability in Atlantic salmon smolts was found, but further studies might be necessary. The experiment resulted in a large data set. It is possible to do further behavioural and statistical analysis of the data and video material.