Transperson som pasient: helsepersonells holdninger, komfort og kompetanse i møte med transpersoner

Abstract

Bakgrunn: Personer som identifiserer seg som trans er en minoritetsgruppe som ofte møter diskriminering i flere domener, inkludert i helsehjelp. Noen studier viser at helsepersonell kan ha mer positive holdninger til transpersoner sammenlignet med den generelle populasjonen. Flere studier viser at faktorene kjønn, konservativisme, religion, og intergruppe kontakt påvirker hvilke holdninger folk har til transpersoner. Denne studien vil også undersøke rollen til verdier og kjønnsidentitet. Få studier har utforsket forholdet mellom helsepersonells holdninger og deres komfort og kompetanse i profesjonelle møter med transpersoner. Denne studien har som mål å adressere dette.

Metode: En spørreundersøkelse ble gjennomført, der Transgender Attitudes and Beliefs Scale ble brukt for å måle holdninger til transpersoner. Andre instrumenter som ble brukt var Positive-Negative Sex Role Inventory, Portrait Values Questionnaire, Gender Role Stereotypes Scale, og en ny 6-item skala som måler komfort og kompetanse i profesjonelle settinger med transpersoner. Deltakere ble rekruttert med bekvemmelighetsutvalg, og det var 281 respondenter. Målgruppen for studien var studenter innen helsefeltet i Norge, og utvalget inkluderte 270 helsestudenter og 11 ikke-helsestudenter.

Resultater: Studien fant at de mest signifikante prediktorene for holdninger til transpersoner var kjønn, konservativisme, tro på mannlige og kvinnelige kjønnsroller, og verdiene universalisme og makt. De viktigste prediktorene for profesjonell komfort var kjønn og holdningsfaktorer, mens kjønn og intergruppe kontakt var signifikante prediktorer for profesjonell kompetanse. Det ble funnet en medieringseffekt, der holdningsvariabler medierte påvirkningen av kjønn, kvinnelig kjønnsrolletro, universalisme, konservatisme, politisk orientering (høyre/venstre), makt, og positiv femininitet på profesjonell komfort. Disse variablene forklarte 52% av variansen i profesjonell komfort og 17% i profesjonell kompetanse.

Diskusjon og konklusjon: Generelt sett har helsestudenter positive holdninger mot transpersoner, selv om det eksisterer noe varians. Den viktigste faktoren som påvirker profesjonell komfort er holdninger til transpersoner, noe som foreslår at en endring i holdninger til transpersoner kan forbedre hvor komfortable helsepersonell føler seg i profesjonelle interaksjoner med transpersoner. Allikevel kan ikke holdninger alene predikere deres persiperte kompetanse. Profesjonell kompetanse ser ut til å være mer påvirket av intergruppe kontakt, noe som indikerer at å øke interaksjoner med transpersoner kan forbedre persipert kompetanse.

Background: Individuals who identify as transgender constitute a minority group and often face discrimination in various domains, including healthcare. Some studies suggest that health care workers may have more positive attitudes towards transgender individuals compared to the general population. Factors linked to these attitudes, as identified in numerous studies, include gender, conservativism, religion, and intergroup contact. This study also examines the roles of values and gender identity. Few studies have explored the relationship between healthcare workers’ attitudes and their comfort and competence in professional interactions with transgender people. This study aims to address this gap.

Method: A survey was conducted using the Transgender Attitudes and Beliefs Scale to measure attitudes toward transgender individuals. Other instruments included the Positive-Negative Sex Role Inventory, Portrait Values Questionnaire, Gender Role Stereotypes Scale, and a new 6-item scale assessing comfort and competence in professional settings with transgender people. Participants were recruited through convenience sampling, and there were 281 respondents. The target group for the study was health care students in Norway, and the sample included 270 healthcare students and 11 non-healthcare students.

Results: The study found that the most significant predictors of attitudes toward transgender people were gender, conservativism, beliefs in female and male gender roles, and the values of universalism and power. The primary predictors for professional comfort were gender and attitude factors, while gender and intergroup contact significantly predicted professional competence. A mediation effect was also observed, where attitude variables mediated the impact of gender, female gender role belief, universalism, conservativism, political orientation (left/right), power, and positive femininity on professional comfort. These variables explained 52% of the variance in professional comfort and 17% in professional competence.

Discussion and conclusion: Generally, healthcare students have positive attitudes toward transgender individuals, though there is some variance. The primary factor influencing professional comfort is attitudes toward transgender people, suggesting that changing attitudes can enhance healthcare workers’ comfort in professional interactions with transgender individuals. However, attitudes alone do not predict perceived competence. Professional competence appear to be more strongly influenced by intergroup contact, indicating that increasing interactions with transgender individuals may improve perceived competence.