Social Exclusion as a Predictor of Worry: A 4-wave Longitudinal Study from Childhood to Adolescence

Abstract

Sammendrag

Målsetninger: Need-to-belong-teorien foreslår at sosial ekskludering påvirker kognitiv prosessering. Få studier har undersøkt om sosial ekskludering kan påvirke kognitiv prosessering assosiert med internaliserende vansker. I denne studien undersøkes sosial ekskludering som en prospektiv prediktor for bekymringstenkning. Studien gjennomføres fra barndomsalder til ungdomstid, med kjønn som en moderator. ¨

Metoder: Lærerrapporterte nivåer av sosial ekskludering, og selvrapporterte nivåer av bekymringstenkning ble målt i et utvalg av 10-år gamle norske barn, med oppfølgingsmålinger annethvert år til de fylte 16 (n = 594). Foreldres mentale helse, sosioøkonomisk status, generell familiefungering, tidlig temperament og foregående nivåer av sosial ekskludering fra 6-års alder ble inkludert for å adressere mulig konfundering. For å måle prospektive effekter av sosial ekskludering på bekymring, justert for kovariater, ble strukturell likningsmodellering (SEM) anvendt.

Resultater: Bekymringstenkning økte signifikant gjennom alle måletidspunktene (12, 14 og 16 år), mens sosial ekskludering hadde ingen signifikante endringer gjennom måleperioden (fra 6 til 14 år). Høyere nivåer av sosial ekskludering ved 10 og 12 år predikerte høyere nivåer av bekymring ved henholdsvis 12 og 14 år. Assosiasjonen mellom sosial ekskludering og bekymring ble moderert av kjønn, der kun jenter rapporterte høyere nivåer av bekymring da de var 14, etter å ha opplevd sosial ekskludering da de var 12 år.

Konklusjoner: Sosial ekskludering predikerte prospektivt høyere nivåer av bekymring fra midten av barndommen til tidlig ungdomsalder, og kjønn modererte effekten i tidlig ungdomstid. Studien gir støtte til need-to-belong-teorien i en skolekontekst, gjennom en viktig utviklingsmessig overgang i barns liv.

Nøkkelord: need-to-belong, sosial ekskludering, bekymringstenkning, barndom, ungdomstid

Abstract

Objectives: The need-to-belong theory stipulates that social exclusion should influence cognitive processing. However, few prospective studies have examined effects of social exclusion on cognitive processing associated with internalizing problems. In this study, social exclusion is examined as a prospective predictor of worry from childhood to adolescence, with gender as a moderator.

Methods: Teacher-reported levels of social exclusion, and self-reported levels of worry were assessed in a sample of Norwegian 10-year-old children with follow-up assessments biennially to the age of 16 (n = 594). Parental mental health, socioeconomic status, general family functioning, early child temperament, and preceding levels of social exclusion from the age of 6 were included to address potential confounding. To examine prospective effects of social exclusion on worry, adjusting for covariates, structural equation modeling (SEM) was utilized.

Results: Levels of worry increased significantly at all time points (i.e., age 12, 14, and 16), whereas levels of social exclusion did not significantly change over the course of development (i.e., from age 6 to 14). Higher levels of social exclusion at age 10, and 12, predicted higher levels of worry at age 12 and 14, respectively. The association between social exclusion and worry was moderated by gender, with only girls reporting higher levels of worry at age 14 following social exclusion at age 12.

Conclusions: Social exclusion prospectively predicted higher levels of worry from middle childhood to early adolescence, and gender moderated this prediction in early adolescence. The study extends support for the need-to-belong theory in a real-world context, during an important developmental transition in children’s lives.

Keywords: need-to-belong, social exclusion, worry, childhood, adolescence