"Bærere av håpet" - en kvalitativ studie av hjelperes opplevelse av å arbeide med unge voksne i utenforskap

Abstract

Formålet med denne studien var å undersøke hjelperes opplevelse av å arbeide med unge voksne som ikke er i arbeid, utdanning eller opplæring (NEET). Det ble gjennomført to datainnsamlinger. Den første datainnsamlingen ble gjort i forbindelse med en fagdag i Melhus kommune, i form av ordskyer. Den andre datainnsamlingen ble gjennomført i form av semistrukturerte dybdeintervju med åtte ansatte ved Enhet for arbeid og helse i Melhus kommune. Intervjuene ble transkribert og deretter analysert med refleksiv tematisk analyse. Følgende temaer ble identifisert: (1) Beskrivelse av unge voksne i utenforskap, (2) Hjelperens opplevelse av egen rolle, (3) Arbeidet påvirker hjelperen personlig og (4) Hjelperens ytre rammer. Resultatene indikerte at hjelperrollen i møte med unge voksne i utenforskap oppleves både utfordrende og givende. Hjelpernes beskrivelser av de unge voksne de møter, samsvarte med eksisterende litteratur på gruppen. Funn fra studien indikerte at hjelperens positive opplevelser fra arbeidet virker som en buffer mot de krav og belastninger jobben medfører. Funnene tydet videre på at hjelpernes bevissthet rundt selvivaretakelse, i tillegg til bruk av kollegastøtte og tilrettelegging fra ledelsen, styrker deres evne til å stå i jobben. Det fremkom også at personlige ferdigheter som fasiliterer relasjonsbygging er nødvendige i arbeidet med unge voksne i utenforskap. Funnene i denne studien tilfører ny kunnskap om særegenheter forbundet med hvordan hjelpere påvirkes av å arbeide med unge voksne i utenforskap. Studien gir med dette større innsikt i hva som kreves av ressurser for at hjelpere skal kunne løse arbeidsoppgavene på en hensiktsmessig måte, håndtere utfordrende situasjoner og oppleve mestring i jobben.

The aim of this study was to explore how professionals experience their work with youth not in Education, Employment, or Training (NEET). The study consisted of two data sets. The first data set was collected during a seminar with employees who worked with NEET youth in Melhus municipality. The other data set was collected as qualitative semi-structured in-depth interviews. The respondents were eight practitioners at the Work and Health Unit in Melhus municipality. The interviews were transcribed and analyzed using reflexive thematic analysis. The following themes were identified: (1) Description of NEET youth, (2) The practitioner's understanding of their role, (3) How the work affects the practitioner and (4) Organizational structures around the practitioner. The results indicate that the role of the practitioner meeting NEET youth can be both challenging and rewarding. The practitioners’ descriptions of the youth population they meet align with existing literature on the group. Findings from this study indicate that the practitioners’ positive experiences working with NEET youth buffer against the demands and burdens the job entails. The findings suggest that the practitioner’s awareness of self-care, in addition to use of co-worker support and facilitation from the management, strengthens their ability to cope with job demands. It also appears that certain personal qualities within the practitioner facilitate the practitioner-NEET relationship. The findings provide new insights into how practitioners are affected by working with NEET youth. The study thereby provides greater insight into what is required of resources for practitioners working with NEET, so that they are able to cope with work tasks, handle challenging situations and experience job mastery.