"Seksualitet er alltid tilstedeværende": En kvalitativ tilnærming av hva som skal til med å lykkes med å tematisere seksualitet i terapi: erfaringer blant psykologer med bakgrunn i sexologi

Abstract

Bakgrunn: Seksualitet blir betraktet som et fundamentalt aspekt ved den menneskelige væren. Til tross for at pasienter anser det som nødvendig å adressere seksualitet, har nyere studier vist at majoriteten av pasienter er tilbakeholdne med å ta opp seksualitet som tema med helsepersonell, og forventer derfor at helsepersonell tar initiativ til samtaler om seksualitet. De fleste helsepersonell lykkes imidlertid ikke med å imøtekomme pasientenes behov for å ta opp seksualitet. Seksuelle dysfunksjoner eller vansker er relativt utbredt i den norske befolkningen, og sameksisterer ofte med psykiske lidelser, noe som gjør seksualitet til et svært relevant tema for psykologer. Tatt i betraktning at det er få sexologer i Norge, er det sannsynlig at psykologer vil møte på seksualitet som tema i klinisk praksis. Likevel har de fleste studier fokusert på barrierer for å initiere til samtaler om seksualitet, som manglende tid, kunnskap og høyere utdanning om seksualitet som tema, samt strukturelle barrierer. Formål: Hensikten med denne studien er i stedet å utforske erfaringene til norske psykologer med bakgrunn i sexologi når det gjelder å ta opp seksualitet med pasienter. Problemstillingen er: “Hva skal til for å lykkes med å tematisere seksualitet i terapi?”. Metode: Vi utførte seks semistrukturerte intervjuer med psykologer med autorisasjon i sexologi. Tre temaer ble utviklet ved bruk av refleksiv tematisk analyse. Resultater: Resultatene understreker viktige forutsetninger for å lykkes med å adressere seksualitet i terapi. (1) For det første må psykologer tillate åpne diskusjoner om seksualitet og simpelthen “hoppe i det” ved å stille spørsmål. (2) Seksualitet er et særegent tema som medfører utfordringer knyttet til grenser og usikkerhet hos psykologer. (3) Fokus på seksualitet kan bidra til å gi en bredere forståelse av pasienters problematikk. I tillegg fremheves nytteverdien av å tematisere seksualitet fra et positivt synspunkt. Fra et overordnet perspektiv er sexologien fremdeles ikke anerkjent som et selvstendig fagområde, noe som gjenspeiles i psykologers manglende integrering av seksualitet i klinisk praksis. Konklusjon: Denne studien gir verdifull innsikt i hvordan psykologer kan tematisere seksualitet med pasienter. Den viktigste konklusjonen som kan trekkes fra denne studien er at psykologer bør påta seg ansvaret for å ta opp seksualitet i terapi. Resultatene har flere kliniske implikasjoner og betydning for videre forskning.

Nøkkelord: menneskelig seksualitet, seksuell helse, psykoterapi, sexologi, tematisk analyse.

Background: Sexuality is regarded as an integral part of human life. Recent studies have shown that although patients consider it necessary to address, the majority of patients are reluctant to bring up the topic of sexuality with their healthcare providers, and therefore expect health care providers to initiate conversations about sexuality. However, most healthcare providers fail to accommodate the needs of their patients to incorporate sexuality in conversations. Sexual dysfunctions or difficulties are relatively prevalent in the Norwegian population, and commonly co-occur with mental illness, making sexuality a highly relevant topic for psychologists. Considering that there are few sexologists in Norway, psychologists are likely to encounter the topic of sexuality in their clinical practice. Most studies have focused on limiting factors for initiating conversations about sexuality, such as lack of time, knowledge and higher education on the topic of sexuality along with structural barriers. Aim: This study aims to explore the experiences of Norwegian psychologists with a background in sexology of broaching the topic of sexuality with patients. The research question is: “What is needed to successfully address sexuality in therapy?”. Methods: Six semi-structured interviews were conducted with clinical psychologists specializing in sexology. Three themes were generated using reflexive thematic analysis. Results: The results emphasize important prerequisites for successfully integrating sexuality in therapy. (1) Firstly psychologists must permit open discussions about sexuality and simply “just ask”. (2) The distinctiveness of the topic of sexuality was highlighted as it posits challenges pertaining boundaries and clinician’s feelings of insecurity. (3) The participants also conveyed notions of sexuality as a meaningful element in understanding a patient's problems, and also underscored favorable outcomes of addressing sexuality from a positive point of view. From an overarching perspective, the field of sexology is yet to be recognized as a field of study, which is echoed in psychologists lacking integration of sexuality in their clinical work . Conclusions: This study impart unique insights in how clinicians can facilitate conversations about sexuality with patients. The most important conclusion that can be drawn from this study is that psychologists should take on the responsibility to address sexuality with patients. The findings have several clinical implications and directions for future research.

Key words: human sexuality, sexual health, psychotherapy, sexology, thematic analysis.