Digital kognitiv atferdsterapi for insomni hos individer med selvrapportert PTSD: En sekundær moderatoranalyse av en randomisert kontrollert studie

Abstract

Insomni kjennetegnes av en rekke søvnvansker og er et betydelig helseproblem. Kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I) er anbefalt som førstelinjebehandling for kronisk insomni, og digital CBT-I har blitt utviklet som et kostnadseffektivt alternativ som har vist god behandlingseffekt. Insomni er assosiert med flere psykiske lidelser, blant annet posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Søvnvansker rapporteres som et av de mest plagsomme symptomene på PTSD og insomnisymptomer vedvarer ofte selv hos pasienter som opplever bedring fra PTSD, noe som tyder på et behov for behandling av spesifikke insomnisymptomer i denne pasientgruppen. Vår studie er en sekundæranalyse basert på en nylig publisert RCT-studie (Vedaa et al., 2020) som inkluderte 1721 deltakere med insomni rekruttert fra den generelle befolkningen i Norge. Deltakere ble randomisert til enten et helautomatisk digitalt kognitivt atferdsterapiprogram (dCBT-I) eller kontrollbetingelsen psykoedukasjon (PE). I vår sekundæranalyse undersøkte vi hvorvidt selvrapportert PTSD, nåværende eller tidligere, modererte effekten av dCBT-I på alvorlighetsgrad av insomni målt ved Insomnia Severity Index (ISI). Vår studie er den første studien som undersøker effekten av dCBT-I hos pasienter med PTSD. Deltakere ble, basert på selvrapport, kategorisert som ikke tilstedeværelse av PTSD (iPTSD; n = 1537) eller nåværende/tidligere tilstedeværelse av PTSD (PTSD; n = 183). En lineær blandet effekt-modell ble gjort med ISI som avhengig variabel med måletidspunktene: før intervensjon, etter 9 uker intervensjon og ved 6- og 24 måneder oppfølging. Treveisinteraksjonene med gruppe (PTSD vs. iPTSD), intervensjon (dCBT-I vs. PE) og tid (før intervensjon vs. 9 uker, 6 måneder og 24 måneder) viste ingen statistisk signifikante forskjeller i effekten av dCBT-I på ISI. Det betyr at tilstedeværelse av selvrapportert PTSD ikke modererte effekten av dCBT-I på alvorlighetsgrad av insomni, og at det ikke er grunn til å tro at personer med PTSD opplever bedre eller dårligere behandlingsutfall på ISI enn personer uten PTSD. Vi tolker dette som at helautomatisk dCBT-I synes å være en effektiv behandling for søvnvansker hos personer med PTSD. Pågående studier vil bidra til mer evidens for effekten av dCBT-I på insomni og PTSD, samt når i et behandlingsforløp dCBT-I er mest hensiktsmessig. Fremtidige studier bør undersøke hvem som er best egnet for behandlingen, samt om en klinisk populasjon med diagnostisert PTSD modererer effekten av dCBT-I på ISI.

Insomnia is characterized by a range of sleep difficulties and is a growing health concern. Cognitive behavioral therapy for insomnia (CBT-I) is recommended as first line treatment for chronic insomnia, and digital CBT-I is developed as a cost-effective alternative which has shown good treatment effects. Insomnia is associated with a variety of mental illnesses, for example post-traumatic stress disorder (PTSD). Sleep difficulties is reported as one of the most disturbing symptoms of PTSD and insomnia symptoms often persists after remission from PTSD. This suggests that there is a demand for treatment of specific insomnia symptoms in patients with PTSD. Our study is a secondary analysis based on a recent RCT-study (Vedaa et al., 2020) including 1721 participants with insomnia recruited from the general population in Norway. Participants was randomly assigned to either a fully automatic digital cognitive behavioral therapy program (dCBT-I) or the control intervention patient education (PE). Our secondary analysis investigated whether self-reported PTSD, current or previous, moderated the effectiveness of dCBT-I on insomnia severity measured by Insomnia Severity Index (ISI). Our study is the first of its kind to investigate the effect of dCBT-I on PTSD-patients. Based on self-report, participants were categorized as not PTSD (iPTSD; n = 1537) or current/previous PTSD (PTSD; n = 183). We used a linear mixed effect model with ISI as the dependent variable. The measurements were done before intervention, after an intervention period of 9 weeks and at 6- and 24 months follow up. The three-way-interactions including group (PTSD vs. iPTSD), intervention (dCBT-I vs. PE) and time (before intervention vs. 9 weeks, 6 months and 24 months) showed no statistically significant differences in the effectiveness of dCBT-I on ISI. Our interpretation of this result is that presence of self-reported PTSD does not moderate the effect of dCBT-I on insomnia severity and that there is no reason to believe that people with insomnia and PTSD experience better or poorer treatment effects on ISI than people without PTSD. We therefore suggest that fully automated dCBT-I is efficient in treating insomnia in people with PTSD. Currently ongoing studies will provide more evidence for the effect of dCBT-I on insomnia and PTSD as well as appropriate timing for dCBT-I during a course of treatment. Future studies should investigate who is most eligible for digital treatment and whether a clinical population diagnosed with PTSD moderates the effect of dCBT-I on ISI.