Digital insomnia behavioral therapy for insomnia in people with chronic pain: A secondary analysis of a large scale randomized controlled trial

Abstract

Digital insomnibehandling kan redusere insomni hos pasienter, men behandlingseffekt og etterlevelse varierer. Å undersøke mulige moderatorer av behandlingsutfall kan gi oss mer kunnskap om slik variasjon. Formålet med hovedoppgaven var å undersøkte om selvrapportert kronisk smerte ved baseline modererte forholdet mellom dCBT-I og grad av insomni. Sekundære analyser ble gjort på et stort norsk randomisert-kontrollert studie (RCT) som evaluerte effekten av en helautomatisert dCBT-I kalt Sleep Healthy Using the Internet (SHUTi). Et utvalg på 1721 norske deltakere med klinisk relevant insomni ble randomisert til SHUTi eller aktiv kontroll i form av pasientinformasjon om søvn (PE). Selvrapportert tilstedeværelse av kronisk smerte ved baseline ble brukt til å dele utvalget i undergrupper med og uten kronisk smerte. Sekundære utforskende statistiske analyser ble gjort på longitudinelle data fra fire måletidspunkter: baseline og oppfølging etter ni uker, seks måneder og 24 måneder. En Linear Mixed Model (LMM) fant ingen statistisk signifikante interaksjoner mellom måletidspunkt, intervensjon og kronisk smerte. Resultatene indikerer at deltakere både med og uten kronisk smerte hadde nytte av insomnibehandlingen både på kort og lang sikt. Det konkluderes med at digital insomnibehandling kan forbedre søvn hos individer med komorbid kronisk insomni og kronisk smerte. Samtidig viser litteraturen at kronisk smerte kan forverre insomni og derfor burde behandles parallelt. Fremtidige lignende studier bør inkludere kontinuerlige utfallsvariabler for kronisk smerte og flere variabler for søvn- og funksjonsutfall.

Digital cognitive behavioural therapy for insomnia (dCBT-I) can improve insomnia severity, but treatment effect and adherence varies. Examining putative moderators of treatment effect can expand our knowledge about this variation. The aim of this thesis was to examine the presence of chronic pain as a putative moderator of the relationship between dCBT-I and insomnia severity. Secondary analyses were run using preexisting data from a large randomized controlled trial (RCT) that evaluated the effect of a fully automated dCBT-I caled Sleep Healthu Using the Internet (SHUTi). A community-based sample consisting of 1721 Norwegian participants with clinical insomnia were randomized to SHUTi or an active control in the form of patient education about sleep (PE). Baseline binary self-reported of presence of chronic pain was used to subgroup the trial sample. Secondary analyses were run using longitudinal data from four assessment times: baseline and follow-ups at nine weeks, six months and 24 months. A Linear Mixed Model (LMM) showed no statistically significant interactions of assessment times, intervention, and chronic pain. Participants with and without chronic pain allocated to dCBT-I did not report significantly different short and long term reductions in insomnia severity. In conclusion, dCBT-I improved sleep in individuals with comorbid chronic insomnia and chronic pain. Similar future studies should include continuous assessments of pain intensity and a broader range of sleep and functional outcomes.