«Det har litt med de spillerne på laget, det må være medspillere» En kvalitativ studie om forebygging av skolefrafall hos utsatt ungdom

Abstract

Sammendrag Å falle fra skolegang før fullført videregående opplæring vil potensielt kunne føre til seg store konsekvenser både på individ- og samfunnsøkonomisk nivå. For individet har det både sosiale og helsemessige, utdannings-/ yrkesmessige og økonomiske konsekvenser, og man risikerer et liv i utenforskap. For spesielt utsatt ungdom, her definert ved risiko for skadelig rusmisbruk og kriminalitet, vil konsekvensene potensielt bli enda større. Forebygging av skolefrafall, som et steg i forebyggingen av utenforskap, er derfor et samfunnsoppdrag av stor betydning. Litteraturen peker på risikofaktorer både hos individ, familie og venner, nærmiljø og skole. Det viser kompleksiteten ved problemstillingen og de mange faktorene som kan påvirke på godt og vondt. Skolefaktorer relatert til blant annet tilknytning, engasjement og prestasjoner viser at skolen kan være en sentral arena for tiltak og forebygging. I tillegg er dette en arena barn og ungdom bruker mye tid på i løpet av oppveksten. I denne kvalitative studien er det undersøkt hvordan man kan jobbe i og med skolen for å forebygge frafall blant de mest utsatte. Utvalget består av fagpersoner som jobber med utsatt ungdom, enten direkte eller med systemet, samt en ungdom tilknyttet et skoleprosjekt i en oppsøkende tjeneste i en stor norsk kommune. Ved bruk av semistrukturerte intervju og tematisk analyse, er det funnet temaer tilknyttet arbeid med ungdom, på både system- og individnivå. Resultatene viser at det er behov for system og smidighet i møte med utfordringen. Systemene må på plass for struktur og samkjøring av muligheter for tiltak og samarbeid, og smidigheten er nødvendig da det jobbes med en særlig sårbar gruppe. Det trengs strukturer og avklaring av handlingsrom i skolen, samt muligheter for samarbeid mellom ulike instanser. Tidlig innsats og oppfølging, særlig i overganger, virker å være avgjørende for å fatte tiltak som er nødvendig. Tilrettelegging og skreddersøm i skole og tiltak legges frem som løsning for en del av ungdommene, samtidig som et aktivt arbeid rettet mot nærmiljøets inkludering i skolen står sentralt. Strukturene og tilretteleggingen for samarbeid og tiltak må på plass, men det virker å være av stor betydning at ungdommene ivaretas og blir sett for mer enn bare utfordringer. Det krever både tid, tålmodighet og relasjonsbygging – og til tider også et holdningsarbeid. Funnene i studien indikerer at i komplekse og sammensatte saker, er det viktig med samarbeid og tilrettelegging, samtidig som man må ivareta et individ og se helheten rundt det.

Abstract Dropout before completion of upper secondary school (high school) can potentially lead to major consequences, both socioeconomically and for the individual. The affected individuals risk facing consequences regarding social life and health, job opportunities and of economic character, and they are at risk of a life excluded from education and work. Youth at risk, here defined by risk of harmful substance abuse and criminal conduct, could potentially face even greater consequences. Preventing dropout is a great responsibility and mission for the society. The literature points to risk factors regarding the individual, family and peers, community, and school. This demonstrates the complexity of the issue, and the many potentially affecting factors. Aspects associated with school, like attachment, engagement and achievements, show that the school is an important arena for prevention and interventions. In addition, most children and youth spend a lot of their time at school during childhood and adolescence. Using a qualitative approach, this study examines the issue of how to work with and in the school-system to prevent drop-out, targeting at-risk youth. This study is conducted by interviewing professionals working with youth at risk, either directly or within the surrounding system and bureaucracy, as well as an adolescent associated with a project targeting school and at-risk youth in a large municipality in Norway. By using semi-structured interviews and thematic analysis, we found themes around working with youth at both individual- and community level, and with systems and structures. The results show that one needs to work systematically and flexibly when it comes to at-risk youth and high school dropouts. Structures and systems are necessary for cooperation and implementation of interventions, and flexibility is crucial working with vulnerable people. The school needs a system and clarification of appropriate measures, and possibilities for cooperation between instances. Efforts aimed at the community and how to integrate community and school, is also a main point. Early identification and follow-up, especially during transitions, seems to be necessary. Facilitation and tailoring the efforts regarding each individual, is proposed as a solution for keeping them in education. At the same time, the essential part of working with (at-risk) youth is to not forget the person and individual – you have to look past the challenges. It takes time, patience and efforts to build relations. The findings suggest that cooperation and flexibility is a central part of working in complex matters, and at the same time keeping in mind the individual and the context.