Mamma, jeg er trans! En kvalitativ studie av mødres erfaringer med barnets prosess for å uttrykke sin kjønnsidentitet

Abstract

Denne kvalitative studien har undersøkt hvilke erfaringer mødre til unge transpersoner har gjort seg i løpet av barnets transisjonsprosess relatert til egen følelsesmessig håndtering, relasjon til barnet, håndtering i familien og kontakt med helsevesenet. Tolv mødre ble intervjuet, hvorav alle hadde et barn mellom 17 og 24 år som var transperson og som hadde gjennomgått sosial transisjon. Studiens hovedfunn tyder på at mødrenes følelsesmessige håndtering av barnets transisjonsprosess har vært preget av bekymringer relatert til barnets fremtid, særlig knyttet til barnets fremtidige psykiske helse, hvorvidt barnet ville få oppleve vanlige utviklingsmilepæler og hvordan samfunnet ville ta imot barnet. Mødrene beskrev i tillegg at de opplevde en stor totalbelastning som resultat av å være en sentral støtte for barnet i møte med familie og helsevesen, der de fikk et stort praktisk og emosjonelt ansvar i oppfølgingen av barnet. Disse elementene kan knyttes til indre og ytre former for minoritetsstress, noe som impliserer at foreldre til unge transpersoner kan oppleve belastning som et resultat av at barnet er del av en kjønnsminoritet. På tross av disse utfordringene rapporterte mødrene at de aksepterte og støttet barnets ønske om transisjon, i tillegg til at de fikk en nærere relasjon med barnet sitt og gjennomgikk personlig utvikling i form av blant annet politisk engasjement og nye perspektiver på kjønn. Studien fant også at de fleste av mødrene hadde vært i kontakt med frivillige støtteforeninger for transpersoner, og at de opplevde kontakten med andre foreldre som en viktig arena for å dekke behovet for kunnskap, sosial støtte og fellesskap. Funnene indikerer et behov for hjelpetilbud til foreldre til unge transpersoner i det offentlige helsevesenet, med fokus på å formidle fagkunnskap og tilgang til sosial støtte gjennom f.eks. foreldregrupper. Fremtidig forskning bør utforske erfaringene til foreldre med større utfordringer med å akseptere barnets kjønnsidentitet, samt foreldres helse og fungering i arbeid og dagligliv med tanke på den mulige påvirkningen av minoritetsstress.

This qualitative study investigated the experiences of mothers of young transgender individuals throughout their children´s transition process, examining aspects such as how they emotionally handled and coped with the process, the parent-child relationship, family dynamics, and interactions with the healthcare system. Twelve mothers were interviewed, all of whom had a transgender child between the ages of 17 and 24 years who had socially transitioned. The main findings of the study suggest that mothers faced significant concerns about their child´s future during the transition, particularly related to the child´s future mental health, the likelihood of the child experiencing important developmental milestones, and the reception of the child by society. Additionally, the mothers described an increased overall burden as a result of being a central support for the child, taking significant practical and emotional responsibility in the navigation of interactions with both family and healthcare. This burden was associated with both internal and external forms of minority stress, indicating that parents of young transgender individuals may experience stress related to their child´s gender minority status. Despite these challenges, the mothers reported accepting and supporting the child´s desire for transition. Additionally, they developed a closer relationship with their child and underwent personal development as they e.g. got political interested and learned new perspectives on gender. The study also found that most mothers had been in contact with voluntary support organizations for transgender individuals and their families, and they perceived this contact as crucial for obtaining essential knowledge, social support, and a sense of community. The findings indicate a need for support services to parents of young transgender individuals in the public healthcare system, emphasizing the provision of professional information and access to social support through e.g. parent groups. Further research should aim to explore the experiences of parents facing greater challenges in accepting their child´s gender identity, as well as the parents´ health and functioning in work and daily life, considering the potential impact of minority stress.