En effektiv kommunal sektor

Abstract

Både potensialet og behovet for en mer effektiv offentlig sektor er betydelig. For å komme nærmere å realisere potensialet, har flere kommuner implementert og organisert seg etter markedsprinsipper med røtter i Public Choice-teori og New Public Management (NPM). I denne oppgaven undersøker jeg hvordan sentrale markedsprinsipper og -metoder anvendt i kommunal sektor påvirker kostnadseffektivitet, og følgelig hvordan kommunene kan organisere seg for å sikre en effektiv ressursutnyttelse.

Problemstillingen for denne oppgaven er besvart gjennom en kvantitativ tilnærming, hvor det anvendes et mål for effektivitet basert på kommunenes produksjon og inntekter som avhengig variabel. Analysen viser at benchmarking har en positiv sammenheng med effektivitet, mens alle øvrige NPM-elementer undersøkt her må avvises som følge av at de ikke er signifikante eller også har en negativ sammenheng med effektivitet. Gapet mellom de teoretiske forventningene og de faktiske forholdene kan tilskrives kontekstuelle forskjeller mellom norsk kommunal sektor og de omgivelsene NPM oppsto i. Det er derfor gode grunner for at kommunene er varsomme med å ukritisk implementere NPM og organisere seg i tråd med slike prinsipper. Analysen viser også at det er andre forhold som i større grad påvirker effektivitet. Dette gir grunnlag for å stille spørsmål ved om NPM vies for mye plass i debatten om en mer effektiv offentlig sektor.

Analysen er gjennomført ved bruk av data fra "kommunal organisering 2016", stilt til disposisjon av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Statistisk sentralbyrå (SSB) og Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Both the potential and the need for a more efficient public sector are considerable. To come closer to exploiting this potential, several local governments and municipalities have implemented and organized their organizations according to market-inspired principles with roots in Public Choice Theory and New Public Management (NPM). In this thesis, I investigate how central market principles and methods used in the municipal sector affect its cost-effectiveness, and consequently, how the municipalities organization can be organized more efficiently.

The research question for this thesis is answered through a quantitative approach, using a measure of efficiency based on the municipalities' production and revenues as dependent variable. The analysis finds that benchmarking has a positive correlation with efficiency, but the other NPM-elements must be rejected due to lack of significance or even a negative correlation. The gap between theoretical expectations and actual circumstances can be explained by contextual differences between the Norwegian municipalities and the environments from which NPM originated. There is therefore good reason for the municipalities to be cautious about uncritically implement NPM and organizing themselves accordingly without further ado. The analysis also suggests that there may be other variables that affect efficiency to a greater extent than NPM. This calls for further wondering why NPM is given so much relevance in the debate about a more efficient public sector.

The analysis is done using data collected from "The Survey on Municipal Organization 2016" delivered by the Norwegian institute for Urban and Regional Research (NIBR), Statistics Norway (SSB) and the Technical committee (TBU).