Globaliseriing, teknokrati og deemokratisk impuls. Folkets makt i et komplekst samfunn
Journal article, Peer reviewed
Published version

View/ Open
Date
2023Metadata
Show full item recordCollections
Original version
10.18261/nost.7.4-5.4Abstract
De fleste nordmenn skiller ikke mellom folkestyre og demokrati. Dette oppfattes som selvsagt at den offentlige politikken speiler folkemeningen. I praksis er sammenhengen mellom hva folk ønsker, og politikken de får, variabel. Den demokratiske impulsen i et politisk system påvirkes av en rekke forhold. Makt- og demokratiutredningen fra begynnelsen av 2000-tallet pekte på rettsliggjøring, globalisering og fragmentering av statsapparatet, som viktige strukturelle utviklingstrekk. Disse prosessene har akselerert og følgene av dem har blitt mer synlige og følbare. Spørsmålet er hvordan dette virker inn på folks evne og vilje til å delta i de demokratiske prosessene. Fra tidligere studier vet vi at motivasjonsressursene er viktigere enn nesten alt annet når vi vil forklare variasjon i politisk deltakelse. Hva er det som gjør politikken så fjern og vanskelig for så mange av oss?