Development and evaluation of internet-based cognitive behavioral therapy for non-cardiac chest pain
Doctoral thesis
View/ Open
Date
2024Metadata
Show full item recordCollections
- Institutt for psykisk helse [1333]
Abstract
Norsk sammendrag
Utvikling og evaluering av internettbasert kognitiv atferdsterapi for ikke-kardielle brystsmerter
Brystsmerter er et vanlig symptom i befolkningen. Over halvparten av de som utredes for brystsmerter ender opp uten en forklaring på smertene. Disse pasientene, med ikke-kardielle brystsmerter, opplever ofte vedvarende plager og redusert livskvalitet selv om hjertet deres er friskt. Dette fører igjen til økt forbruk av helsetjenester og tap av arbeidskapasitet.
Årsakene til ikke-kardielle brystsmerter er som regel sammensatte. Psykologiske faktorer som stress og bekymring har ofte en betydelig negativ innvirkning på plagene. Blant psykologiske intervensjoner har spesielt kognitiv atferdsterapi vist lovende resultater i behandling av ikkekardielle brystsmerter. Det er likevel et behov for flere studier som undersøker effekt over tid av kognitiv atferdsterapi rettet mot ikke-kardielle brystsmerter. I tillegg er mangel på helsepersonell som behersker kognitiv atferdsterapi og som i tillegg har tid til å kunne tilby behandling i en travel sykehusavdeling, barrierer som vanskeliggjør implementasjon av ordinær ansikt-til-ansikt kognitiv atferdsterapi.
Formålet med prosjektet har vært å utvikle og evaluere effekten av internettbasert kognitiv atferdsterapi i en studie med ett års oppfølgning. En internettbasert behandling, hvis effektiv, vil ha større sjanse til å bli implementert enn ordinær ansikt-til-ansikt terapi.
I Studie 1 utviklet vi en internettbasert behandling basert på kognitiv atferdsterapi spesifikt utformet for de med ikke-kardielle brystsmerter. Behandlingen besto av seks deler med følgende temaer: 1) Informasjon om hjertet; 2) Fysisk aktivitet; 3) Oppmerksomhet/fortolkninger; 4) Kroppslige reaksjoner på stress; 5) Panikksymptomer (valgfri del); og 6) Unngåelse, eksponering og vedlikehold. Deltakerne fikk tilbud om Del 1 på sykehuset før utskrivelse og gjorde de resterende fem delene ukentlig hjemmefra. Det var tilbud om oppfølgning per telefon mellom hver del og intervensjonen hadde et spesielt fokus på fysisk aktivitet. Intervensjonen ble prøvd ut av 10 deltakere med ikke-kardielle brystsmerter. De ble deretter intervjuet med kvalitative intervju. Deltakerne rapporterte at intervensjonen var akseptabel og nyttig, og foreløpige data på effekt var lovende.
I Studie 2 testet vi effekten av intervensjonen i et større utvalg sammen med en kontrollgruppe som fikk vanlig oppfølgning. Vi fant at intervensjonen reduserte hjerterelatert angst og økte livskvalitet. Videre fant vi at de som hadde depresjonssymptomer ved oppstart hadde spesielt god effekt av intervensjonen sammenliknet med kontrollgruppen.
Studiene indikerer at internettbasert kognitiv atferdsterapi kan være en effektiv behandling som kan implementeres for pasienter med ikke-kardielle brystsmerter, og den kan være spesielt nyttig for de med ikke-kardielle brystsmerter som i tillegg har depresjonssymptomer.