Oppstart av kontinuerlig glukosemåler hos pasienter med diabetes type 1. Betydningen av oppfølging fra diabetessykepleier

Abstract

Introduksjon: Kontinuerlig glukosemåler (CGM) kan gi bedre oversikt over svingninger i blodsukkeret for pasienter med Diabetes type 1, men krever opplæring og etterlevelse fra pasientene. Tidligere forskning viser at glykemisk kontroll kan bli bedre med CGM, men det har vært uklart om denne bedringen opprettholdes i klinisk praksis. Hensikten med denne masteroppgaven var å undersøke hvilken betydning CGM har for pasienter og deres glykemiske kontroll ved å granske HbA1c verdiene til pasientene, samt undersøke om oppfølging av diabetessykepleier i etterkant av en CGM-oppstart er av betydning for endring i HbA1c verdiene og hva som kjennetegner pasienter som mottar tettere oppfølging enn andre.

Metode: Denne masteroppgaven er en del av et større kvalitetssikringsprosjekt. Denne studien ble gjennomført som en kvantitativ studie, en Longitudinell retrospektiv observasjonsstudie som inkluderte totalt 470 personer med diabetes type 1. Datamateriale inneholdt alder, kjønn, om de var aleneboende eller ikke, utdanningsnivå, antall oppfølgingstimer innen 6 måneder hos diabetessykepleier, HbA1c på baseline og endpoint samt HbA1c-endring. Data ble innhentet fra pasientjournalen. Det ble gjennomført statistiske tester som Kji-kvadrat-test og t-test. Datasettet ble delt i to grupper basert på HbA1c-verdi. De som hadde HbA1c <64 var en gruppe og de som hadde HbA1c =>64 ble en annen gruppe. Det ble gjennomført en lineær regresjonsanalyse på gruppen med HbA1c >= 64 for å undersøke faktorer knyttet til endring i HbA1c. Det ble også gjennomført analyse som sammenlignet de som mottok 3 eller flere oppfølgingstimer til sykepleier innen 6 måneder etter CGM oppstart mot de som mottok mindre enn tre. Statistisk signifikansgrense ble satt til p- >0,05.

Resultater: For pasienter som hadde HbA1c >= 64 mmol/mol på baseline, viste denne studien at de fikk en gjennomsnittlig nedgang i HbA1c-verdi på 9,32 mmol/mol ved første målte HbA1c etter 6 måneder. Den største betydningen for HbA1c-endring var hvor høy HbA1c var på baseline. Studien fant at gruppen pasienter med HbA1c-verdi over 64 mmol/mol som mottok tettere oppfølging var eldre (p=0,004) og andel aleneboende var større(p=0,028) sammenlignet med gruppen som mottok mindre oppfølgingstimer. Pasienter som var over 65 år hadde en gjennomsnittlig reduksjon i HbA1c etter 6 måneder på 0,95 mmol/mol.

Konklusjon: CGM viste seg i denne studien å gi en betydelig nedgang i HbA1c på endpoint. Det ble ikke avdekket en direkte sammenheng med HbA1c endring og tett oppfølging i seg selv etter CGM-oppstart. Den faktoren som ga størst sammenheng var HbA1c på baseline. En time hos diabetessykepleier kan likevel være viktig for pasientens psykiske og fysiske helse. Den tiden pasienten bruker på en time hos diabetessykepleier er svært lite i forhold til den tiden pasienten benytter for å håndtere sin diabetes i hverdagen. Søkelys på å styrke pasientens diabeteskunnskap og helsekompetanse bør stå sentralt. Dette vil kunne gi dem en bedre forutsetning for å mestre sin diabetes på best mulig måte, og det bør derfor være fokus på høy kvalitet på timene hos diabetessykepleieren.

Introduction: Continuous Glucose Monitoring (CGM) can provide better insight into blood sugar fluctuations for patients with diabetes type 1, but it requires training and compliance from the patients. Previous research shown that glycemic control may improve by using a CGM, but it has been unclear whether this improvement is sustained in clinical practice. The purpose of this study was to examine the importance of CGM for patients and their glycemic control by examining the HbA1c values of patients. Additionally, the study aimed to explore whether follow-up by a diabetes nurse after a CGM-start up has an impact on changes in HbA1c values and to identify characteristics of patients receiving more intensive follow-up.

Method: This study is a part of a larger quality assurance prodject. The study employed a quantitative study design, a longitudinal retrospective observational study. The study included a total of 470 people with diabetes type 1. The dataset included information about age, gender, living arrangements, educational level, number of follow-up hours within 6 months with a diabetes nurse, baseline and endpoint HbA1c, as well as HbA1c change. Data were collected from patient records. Statistical tests, such as the Chi-square test and t-test, were used. The dataset was divided into two groups based on HbA1c values: those with HbA1c <64 formed one group, and those with HbA1c >=64 constituted another. A linear regression analysis was performed on the group with HbA1c >=64 to investigate factors related to changes in HbA1c. An analysis comparing those who received tree or more follow-up hours with a nurse within 6 months after CGM initiation against those who received less than three was also conducted. The statistical significance threshold was set at p > 0.05.

Results: For patients who had HbA1c >= 64 mmol/mol at baseline, this study showed that they had an average decrease in HbA1c value of 9.32 mmol/mol at the first measured HbA1c after 6 months. The most significant factor influencing changes in HbA1c was the initial HbA1c value. The study found that patients with an HbA1c value >=64 mmol/mol who received more extensive follow-up were older (p=0.004), and the proportion of individuals living alone was higher(p=0.028) compared to the group receiving less follow-up hours. Patients over 65 years old had an average reduction in HbA1 after 6 months of 0,95 mmol/mol.

Conclusion: In this study, CGM was shown to produce a significant decrease in HbA1c at the end point. There were not identified any direct correlation in HbA1c change and close follow-up alone after CGM start-up. The factor that was the most strogly correlation was the HbA1c-level at baseline. However, the time spend with a diabetes nurse can still be important for the patient's mental and physical health. The time the patient spends in an appointment with a diabetes nurse is very little compared to the time the patient spends managing his diabetes in everyday life. Focus on strengthening the patient's diabetes knowledge and health literacy should be central. This could give them a better tools for managing their diabetes in the best possible way, and there should therefore be a focus on high quality in the diabetes nurse's appointment.