Sykepleierens kliniske kompetanse Barn i akuttmottak

Abstract

Introduksjon og bakgrunn Sykepleierens kliniske kompetanse er avgjørende for å sikre at barn mottar trygg og effektiv behandling, fra helsepersonell med rett kompetanse til rett tid. Barns sykdomsutvikling opptrer ulikt den voksne pasienten, og det kreves avansert kompetanse for å vurdere og ivareta et kritisk sykt barn.

Pasienter i alle aldre med varierende alvorlighetsgrad, kommer til akuttmottak ved behov for øyeblikkelig hjelp. I 2022 var 15% av pasienter i akuttmottak barn under 16 år. Barn er sårbare ved sykdom og skade, og kritisk sykdom utvikles raskt. Selv med lang erfaring, er det utfordrende for sykepleiere å vurdere og tolke sykdomstegn hos pediatriske pasienter. I henhold til forskriftsmessige krav skal sykepleiere som tar imot barn utenfor barneavdeling, inneha tilstrekkelig kompetanse for å sikre at barnet ivaretas på en forsvarlig måte.

Hensikt Hensikten med denne studien er å få innsikt i hvordan sykepleiere beskriver sin egen kliniske kompetanse ved mottak av barn som pasienter i akuttmottak.

Metode Det er benyttet et empirisk, deskriptivt, kvalitativt forskningsdesign, der datamaterialet er innhentet gjennom semistrukturerte individuelle intervjuer av 10 informanter. Det ble gjennom Granheim & Lundman (2004) sin kvalitative innholdsanalyse satt søkelys på det manifeste innholdet i datamaterialet.

Resultat Resultatene viser at sykepleierne i denne studien legger stor vekt på erfaringsbasert kompetanse ved sykepleie til barn i akuttmottak. Mangel på erfaring beskrives gjennomgående som hovedårsak til utfordringer når det gjelder vurdering, behandling og teamsamarbeid rettet mot kritisk syke barn. Samtidig er sykepleierne oppmerksomme på egne begrensninger, og gjør bevisste tiltak for å ivareta barnets sikkerhet. Sykepleierne ønsker kompetansehevende tiltak som simuleringstrening, hospitering ved barneavdeling og tiltak for å øke tryggheten rundt medikamenthåndtering.

Konklusjon Sykepleierne understøtter behovet for variert kompetanse og betydning av erfaringsbasert kunnskap i håndtering av kritisk syke barn. Flere områder betraktes som utfordrende, og knyttes til manglende erfaring. For å ivareta og bygge kompetanse rettet mot barn i akuttmottak trekkes særlig simuleringstrening frem som kompetansehevende metode.

Introduction and background The nurse’s clinical competence is crucial to ensure that children receive safe and effective treatment from healthcare personnel with the right competence, at the right time. Children’s disease development occurs differently from the adult patient, and advanced competence is required to assess and care for a critically ill child.

Patients of all ages of varying severity come to the emergency department in need of urgent care. In 2022, 15% of patients in emergency department were children under the age of 16. Children are vulnerable to illness and injury, and critical illness develops rapidly. Even with extensive experience, it is challenging for nurses to assess interpreting signs of illness in pediatric patients. In accordance with regulatory requirements, nurses who receive children outside the pediatric ward must possess sufficient competence to ensure that the child is properly cared for.

Purpose The purpose of this study is to gain insight into how nurses describe their own clinical competence when receiving children as patients in emergency departments.

Method An empirical, descriptive, qualitative research design has been used, where data material is obtained through semi- structured individual interviews of 10 informants. Granheim & Lundman (2004) qualitative content analysis focused on the manifest content of the data material.

Results The results show that the nurses in this study place great emphasis on experienced-based competence in nursing to children in emergency departments. Lack of experience is generally described as the main cause of challenges in terms of assessment, treatment and team collaboration aimed at critically ill children. At the same time nurses are aware of their own limitations and take conscious measures to ensure the child’s safety. The nurses want competence enchanting measures such as simulation training, secondments to pediatric wards and measure to increase confidence in medication management.

Conclusion Nurses support the need for varied competence and the importance of experience-based knowledge in the handeling of critically ill children. Several areas are considered challenging, with several linked to a lack of experience. In order to safeguard and build competence aimed at children in emergency departments, simulation training is particularly highlighted as a means of competence enhancing.