Sykepleiers erfaring med å legge til rette for søvn hos intensivpasienten - En kvalitativ studie

Abstract

Introduksjon: Søvnforstyrrelser er et vanlig problem blant intensivpasienter. Sykepleier på intensiv har en viktig rolle i å observere, vurdere og gjøre tiltak for å tilrettelegge for søvn hos intensivpasienten. Forskning så langt har fremhevet sykepleiers ansvar for å legge til rette for søvn hos intensivpasientene. Men det er ikke funnet noe kvalitativt studie som direkte undersøker sykepleierens erfaringer med å legge til rette for søvn på en intensivavdeling. Studier på dette trengs for å få et fullstendig bilde av sykepleierens perspektiver og utfordringer knyttet til det å skape et godt miljø for søvn for intensivpasienten.

Hensikt: Hensikten med masterstudien var å kartlegge sykepleiers erfaring med å legge til rette for søvn hos intensivpasienten.

Metode: Data ble samlet inn ved hjelp av elektronisk spørreskjema med seks åpne spørsmål. Spørreskjemaet ble distribuert til 50 sykepleiere og intensivsykepleiere på en intensivavdeling, 29 svarte, dette ga en svarprosent på 58%. For å svare på hensikten med studien ble kvalitative data innhentet og analysert ved hjelp av induktiv innholdsanalyse inspirert av Elo og Kyngäs (Elo & Kyngäs, 2008).

Resultat: Analysen resulterte i tre temaer: Tilrettelegging på dagtid, Intensivavdeling på døgnbasis og Tilrettelegging på natt. Resultatene viser at sykepleieren på intensivavdelingen viser en generell interesse og bevissthet for søvnfremmende intervensjoner.

Konklusjon: Studien viser at sykepleierne på intensivavdelingen generelt er interessert i å tilrettelegge for søvn hos intensivpasienten. De er oppmerksomme på miljøforstyrrelser og betydningen av god døgnrytme. Likevel kan det være utfordrende å prioritere søvnfremmende tiltak på grunn av behovet for hyppige utredninger og sykepleierintervensjoner hos den kritisk syke pasienten. Sykepleierne må fortsette å tilrettelegge for bedre søvn ved å forberede pasienten for søvn, redusere forstyrrende stimuli og bedre koordineringen av sykepleierprosedyrer om natten. Det er behov for en standardisert søvnprotokoll og bedre dokumentasjon av søvnrelaterte observasjoner. Dette kan bidra til å forbedre søvnkvaliteten og mengden søvn hos intensivpasienten. Det er også viktig å fokusere på ikke-medikamentelle behandlingsmetoder og forbedre samarbeidet med legene for å fremme søvn hos intensivpasienten. Dette krever økt kunnskap og bevissthet blant sykepleierne om søvnens fysiologi og dens innvirkning på sykdomsforløpet. Ved å legge til rette for søvn og fremme søvn kan sykepleieren bidra til intensivpasientens restitusjon, rehabilitering og redusere liggetiden på intensivavdelingen. En helhetlig tilnærming til søvn hos intensivpasienten krever derfor samarbeid og kontinuerlig forbedring blant sykepleierne på avdelingen.

Nøkkelord: Søvn på intensivavdeling, søvnforstyrrelser, intensivsykepleie, intensivavdeling

Introduction: Sleep deprivation are a a common problem among intensive care patiens. Nurses in intensive care units play an important role in observing, assesing and taking measures to facilitate sleep in intensive care patients. Research so far has highlighted the nurse´s responsibility to facilitate sleep in intensive care patients. But no qualitative study has been found that directly examines the nurse´s experiences in facilitating sleep in an intensive care unit. Studies on this are needed to get a complete picture of the nurses perspectives and challenges related to creating a good environment for sleep for intensive care patients.

Purpose: The aim of the study was to survey nurses’ experience in facilitating sleep in intensive care patients.

Method: Data were collected using an electronic questionnaire with six open-ended questions. The questionnaire was distributed to 50 nurses and intensive care nurse in an intensive care unit, 29 responded, this gave a response rate of 58%. In order to answer the purpose of the study, qualitative data were collected and analyzed using inductive contend analysis inspired by Elo and Kyngäs (Elo & Kyngäs, 2008).

Result: The analysis resulted in three themes: Facilitation during the day, Intensive care Unit on a 24-hour basis and Facilitation at night. The results show that the nurse in the intensive care unit shows a genereal interest and awareness of sleep-promoting interventions.

Conclusion: The study shows that the nurses in the intensive care unit are generally interested in facilitating sleep for the intensive care patient. They are aware of environmental disturbances and the importance of a good circadian rhythm. Nevertheless, it can be challenging to prioritize sleep-promotig measures due to the need for frequent examinations and nursing interventions in the critically ill patient. The nurses must continue to facilitate better sleep by preparing the patient for sleep, reducing disturbing stimuli and improving the coordination of nursing interventions at night. There is a need for a standardized sleep protocol and better documentation of sleep-related observations This can help to improve the quality and quantity of sleep in the intensive care patient. It is also important to focus on non-pharmacological treatment methods and improve collaboration with doctors to promote sleep in intensive care patients. This requires increased knowledge and awareness among nurses about the physiology of sleep and its impact on the course of the disease. By facilitating sleep and promoting sleep, the nurse can contribute to the intensive care patient´s recovery, rehabilitation and reduce the length of stay in the intensive care unit. A holistic approach to sleep in intensive care patients therefore requires cooperation and continuous improvement among the nurses in the intensive care unit.

Keywords: Sleep in the intensive care unit, sleep deprivation, intensive care nursing, intensive care unit