Klimaproblematikk i fysikk - En kvalitativ studie av forskere og læreres synspunkter på klimaundervisning i fysikkfaget

Abstract

Global oppvarming som et resultat av menneskelige klimaendringer fører til mer ekstremvær i form av hetebølger, flommer og ekstreme nedbørsmengder. Reduksjon i klimautslippene og tilpasninger til de endringene som kommer vil kreve et utdanningssystem som legger til rette for dette, og fysikkfaget har gjort plass i læreplanen til flere kompetansemål som kan knyttes til klimaproblematikk. Med utgangspunkt i disse betraktningene var min intensjon å gjøre en studie på hvordan klimaundervisning i fysikkfaget skal gjennomføres, som førte til følgende to forskningsspørsmål:

1. Hva slags kompetanse mener klimarelaterte forskere at fysikkelever skal tilegne seg om klimaproblematikk? 2. Hva slags kompetanse mener en fysikklærer at fysikkelever skal tilegne seg om klimaproblematikk, og hva er lærerens oppfatning om forskernes synspunkter? Da tverrfaglig undervisning dukket opp som et av forslagene til forskerne for god klimaundervisning, ble det ønskelig med en informant som kunne bistå med erfaringer fra tverrfaglig undervisning. Dette medførte også at jeg la til et tredje forskningsspørsmål: 3. Hvordan tilrettelegger fagfornyelsen for tverrfaglig undervisning, og hvilket grunnlag har tverrfaglig undervisning om klimaproblematikk i skolen generelt og fysikkfaget spesielt?

For å kunne svare på forskninggsspørsmålene ble det intervjuet to forskere, en fysikklærer og en prosjektleder for et tverrfaglig bærekraftprosjekt på videregående skole. Disse intervjuene transkriberte jeg selv, og datamaterialet ble analysert ved en tematisk analyse og strukturert i ulike kategorier.

Sentrale funn fra analysene av datamerialet er at klimaundervisning bør gå bredt, arbeides med tverrfaglig og gi elevene en tro på fremtiden. De bør også få en innsikt og forståelse av naturvitenskapens egenart, for å forstå hva god forskning er og kunne vurdere ulike kilder til informasjon. Undervisning av naturvitenskapens egenart bør foregå med utforskende eksperimenter kombinert med eksplisitt undervisning. Videre har tverrfaglig undervisning flere utfordringer i skolen, blant annet ved at tverrfaglige prosjekter oppleves krevende å vurdere, som gjør at karakterfokuserte elever prioriterer de lavere. I tillegg blir det formidlet at sammenhengen mellom de overordnede målene i læreplanen og de spesifikke kompetansemålene er mindre god, som gjør det krevende å gjøre plass til tverrfaglige prosjekter om bærekraftig utvikling.

Global warming resulting from human-induced climate change is leading to more extreme weather events such as heatwaves, floods, and excessive rainfall. Reducing carbon emissions and adapting to these changes will require an education system that accommodates this challenge. Physics has found a place in the curriculum with several learning objectives linked to climate issues. Based on these considerations, my intention was to conduct a study on how climate education in physics should be conducted, leading to the following two research questions:

1. What kind of competence should physics-students aquire about climate issues according to climate-related scientists? 2. What kind of competence should physics-students aquire about climate issues according to a physics-teacher, and what are the teachers perceptions on the scientists viewpoints?

To answer the research questions, I interviewed two researchers, a physics teacher, and a project leader for an interdisciplinary sustainability project in high school. I transcribed these interviews myself, and the data were analyzed using thematic analysis and structured into different categories.

Key findings from the data analysis suggest that climate education should encompass a broad scope, incorporate interdisciplinary approaches, and make the students to believe in the future. Students should also gain insight and understanding into the NOS to be able to evaluate research and different sources of information. Teaching the nature of science should involve exploratory experiments combined with explicit instruction. Furthermore, interdisciplinary teaching faces several challenges in schools, such as difficulties in assessing interdisciplinary projects, which leads grade-oriented students to give the projects low priority. Informants also perceive lesser connection between the specific learning objectives and the broader goals of the curriculum.