| dc.description.abstract | Sammendrag
Utvikling av depresjon fra førskolealder til ungdomsårene – en studie om stabilitet, personlighet og kjønn
Da denne avhandlingen ble påbegynt i 2019, rapporterte WHO at 280 millioner mennesker led av en depresjonslidelse. Selv om små barn kan bli deprimerte, øker forekomsten av depresjon spesielt fra tidlige tenår av, og særlig blant jenter.
Selv om forskning på depresjon er omfattende, er studiene stort sett utført på voksne, og med forskningsmetoder som har sentrale begrensinger. Denne avhandlingen hadde som mål å 1) undersøke hvordan depresjon utvikler seg fra førskoleårene og inn i ungdomsperioden, 2) identifisere utvalgte risikofaktorer, og 3) belyse hvorfor jenter synes å være ekstra utsatt. Studien er del av forskningsprosjektet «Tidlig Trygg i Trondheim», som har samlet inn informasjon fra tusen barn og deres foreldre annethvert år fra deltagerne var 4 til 16 år. Depresjon ble målt med kliniske intervjuer.
Ved å ta i bruk nyere statistiske metoder fant vi at symptomer på depresjon økte risikoen for tilbakefall, utover det som kan forklares av underliggende stabile faktorer. Dette er i tråd med en hypotese som ikke har blitt godt analysert: Depresjonen kan i seg selv føre til vedvarende eller gjentagende depresjon. Vi fant også at denne risikoen begynner allerede fra tidlig barndom av, for så å øke i overgangen til ungdomsperioden.
Resultatene viste også at tre av «Big Five» personlighetstrekkene hang sammen med depresjon. Vi fant gjensidige sammenhenger mellom nevrotisisme og depresjon, men også at depresjon predikerte lavere skårer på planmessighet og ekstraversjon. Med andre ord tyder funnene på at nevrotisisme kan disponere for depresjon, men også at depresjon kan endre deler av personlighetsutviklingen, i alle fall på kort sikt.
Til sist fant vi at en mulig forklaring på overhyppigheten av depresjon hos jenter. Ved å se på stressende livshendelser og mobbing, fant vi at gutter og jenter var like mye utsatt for disse stressorene, men at jenter i større grad viste depresjonssymptomer i kjølvannet av disse.
Avhandlingen bidrar til oppdatert kunnskap om depresjon hos barn og unge, og kan opplyse videre forskning på hvorfor stress oftere utløser depresjon hos jenter enn hos gutter. Funnene tyder på at det er all grunn til å ta depresjonssymptomer hos barn på alvor. Forebygging og behandling er særlig viktig i overgangen til ungdomsårene, men også helt ned i barneskole- og barnehagealder.
Summary
Development of depression from preschool to adolescence – a study on stability, personality, and gender
When this dissertation was initiated in 2019, WHO reported that 280 million people suffered from a depressive disorder. Even though small children may become depressed, the prevalence particularly increases from early adolescence, and especially among girls.
Even though there is a broad research base on depression, most studies have been conducted on adults and by using research methods with substantial limitations. This dissertation set out to 1) investigate how depression develops from the preschool period into adolescence, 2) identify certain risk factors, and 3), illuminate why more girls than boys become depressed. The study is part of the research project Trondheim Early Secure Study (TESS), which has collected information on a thousand children and their parents biannually from the age of 4 until age 16. Depression was measured by clinical interviews.
By using newer statistical methods, we found that depressive symptoms increased the likelihood of recurrence, above and beyond the stability that can be explained by underlying stable factors. This finding is in line with a hypothesis which has not been properly investigated: depression may in itself lead to persistent or recurrent depression. We found this risk already from the preschool age, but that it increases when entering adolescence.
The results also showed that three of the “Big Five” personality traits were related to depression. We found reciprocal relations between neuroticism and depression, but also that depression predicted lower scores on extraversion and conscientiousness. In other words, it may not only be the case that neuroticism predisposes to depression, but depression may also change part of the personality development, at least short term.
Lastly, we found support for a possible explanation for the female preponderance in depression. By investigating stressful life events and bullying victimization, we found that girls and boys were equally exposed to these stressors, but that girls to a stronger degree evinced depressive symptoms after exposure.
The dissertation contributes to updated knowledge on depression in children and adolescents, and may enlighten further enquiries on why stress more often may lead to depression in girls than in boys. The findings indicate the need for taking symptoms of depression in children seriously. Preventive and treatment-efforts are especially important in the transition to adolescence, but also as early as in middle childhood and the preschool-age. | en_US |
