Standard behandling i en kommunal psykisk helse- og rustjeneste. Kjennetegn og forankring i kunnskapsgrunnlag.

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Psykiske lidelser er blitt et globalt folkehelseproblem, og påvirker de totale samfunnskostnadene. Helsemyndighetene satser på å styrke det lokalbaserte psykisk helse- og rusarbeidet, for å fremme god psykisk helse og livskvalitet for det enkelte individ, og har utgitt en rekke nasjonale styringsdokumenter med krav og anbefalinger for kommunalt psykisk helse- og rusarbeid. Det er imidlertid funnet lite forskning på innsatsen i de kommunale psykisk helse- og rustjenestene, tjenesteperspektivet, evidensbasert praksis og forankring i kunnskapsgrunnlag. Kompleksitet og mangfold preger de kommunale psykiske helse- og tjenestene, noe som er en utfordring for en standardisering av datagrunnlaget. Hensikt: Denne masteroppgaven har til hensikt å undersøke hva som kjennetegner standard behandling i en kommunal psykisk helse- og rustjeneste, og hva kunnskapsgrunnlaget for denne behandlingen er. Metode: Informantene var psykisk helsepersonell ansatt i en kommunal psykisk helse- og rustjeneste i en større bykommune i Norge. Det ble benyttet en kvantitativ metode i denne tverrsnittstudien, hvor data ble innhentet ved hjelp av et strukturert spørreskjema. Data ble bearbeidet ved hjelp av deskriptive analyser og enkelte variasjonsanalyser. Resultat: Denne studien fant at helsepersonell i en kommunal psykisk helse- og rustjeneste hadde et høyt utdanningsnivå, var tverrfaglig sammensatt både med tanke på yrkesbakgrunn og videreutdanninger, samt at de hadde lang erfaring som helsepersonell. De fleste hadde ukentlig kontakt med brukere av tjenesten. Direkte brukerarbeid i form av individuelle samtaler og kurs- og gruppetilbud, samt indirekte brukerarbeid som journalføring, innhenting av informasjon før samtaler og kollegaveiledning var de hjelpetiltakene som oftest ble benyttet. I denne forbindelse var blandede og åpne samtaleformer funnet som de hyppigst forekomne. Koordinerende arbeid og praktisk bistand ble utført ganske sjeldent. Det samme gjaldt barnesamtaler og samtaler med pårørende. Grunnlaget for valg av hjelpetiltak ble som oftest basert på brukernes ønsker og behov, helsepersonell sin egen fagkompetanse og utfall av standardiserte kartleggingsskjema som brukere svarte på. Helsepersonell var generelt positive til bruken av kartleggingsskjema og brukte dette både ved oppstart, underveis og ved avslutning av hjelpetiltak. Helsepersonell hadde i gjennomsnitt kjennskap til omtrent fem nasjonale styringsdokumenter, og det ble funnet at jo høyere alder desto flere nasjonale veiledere kjente de til. Konklusjon: Standard behandling i en kommunal psykisk helse- og rustjeneste hadde kjennetegn og en forankring knyttet til både et tradisjonellt medisinsk og naturvitenskapelig kunnskapsgrunnlag, og et nyere humanistisk, kontekstuelt og samfunnsvitenskapelig kunnskapsgrunnlag, og samsvarte med innholdet i de nasjonale styringsdokumentene for fageltet. Nøkkelord: Kommunal psykisk helse- og rustjeneste, psykisk helsepersonell, kjennetegn ved standard behandling, kunnskapsgrunnlag, kunnskapsbasert praksis.

Abstract Background: Mental health disorders have become a global public health problem, and affect the total societal costs. The health authorities aim to strengthen local mental health and substance abuse work, to promote good mental health and quality of life for the individual, and have published a number of national management documents with requirements and recommendations for municipal mental health and substance abuse work. However, little research has been found on the effort of the municipal mental health and substance abuse services, the service perspective, evidence-based practice and anchoring in the knowledge base. Complexity and diversity characterize the municipal mental health and substance abuse services, which is a challenge for standardization of the data. Objective: This master's thesis aims to investigate what characterizes standard treatment in a municipal mental health and substance abuse service, and what the knowledge base for this treatment is. Method: The informants were mental health personnel employed in a municipal mental health and substance abuse service in a major urban municipality in Norway. A quantitative method was used in this cross-sectional study, where data was collected using a structured questionnaire. Data were processed using descriptive analyzes and some variation analyses. Results: This study found that healthcare personnel in a municipal mental health and substance abuse service had a high level of education, were interdisciplinary in terms of professional background and further education, and that they had extensive experience as healthcare personnel. Most had weekly contact with users of the service. Direct user work in the form of individual conversations and course and group offers, as well as indirect user work such as record keeping, obtaining information before conversations and colleague guidance were the relief measures that were most often used. In this connection, mixed and open forms of conversation were found to be the most frequently occurring. Coordinating work and practical assistance were carried out quite rarely. The same applied to conversations with children and conversations with relatives. The basis for the selection of relief measures was most often based on the users' wishes and needs, health personnel's own professional expertise and the results of standardized mapping forms that users answered. Healthcare personnel were generally positive about the use of the mapping form and used it both at the start, during and at the end of user contact. On average, healthcare professionals were familiar with approximately five national management documents, and it was found that the older the age, the more national guides they knew. Conclusion: Standard treatment in a municipal mental health and substance abuse service had characteristics and an anchoring linked to both a traditional medical and natural science knowledge base, and a more recent humanistic, contextual and social science knowledge base, and corresponded to the content of the national governing documents for the subject. Keywords: Municipal mental health and substance abuse service, mental health personnel, characteristics of standard treatment, knowledge base, knowledge-based practice.