How can I trust science when it is all political? Investigating the effects of the increasing integration of science and politics of citizens’ trust in scientists

Abstract

English summary Even though we rarely think about it, science is everywhere in our lives. Our phones contain advanced computer science. When we get sick and must go to the hospital, the treatment and medicine that we get is developed based on many years of medicinal research. Even when politicians design new social or education policies these are often based on insides from scientific research. Science thus plays an important role in our lives. Still, people disagree on the importance and relevance of science in societal decisions. Climate science, which shows that the global temperatures are rising, have been heavily discussed. During the corona pandemic, scientific evidence for the safety of the vaccines was widely debated. So why do we sometimes trust science and scientists while we find it hard to believe scientific findings in other instances? In fact, we know quite little about this question and this dissertation helps answer important parts of this large question through studies of citizens’ attitudes towards science and scientists in Norway and Germany. The dissertation consists of three scientific articles that investigate what explains trust in scientists from different scientific fields in Norway and how different levels of trust in science affected the political participation in Germany during the corona pandemic. The first article studies why citizens have higher trust in some scientific fields than in other fields and which role ideological conflict plays for citizens’ trust in scientists. The second article research the effect of education on trust in scientists and suggests that higher education make citizens more tolerant and integrate them more into society, which in turn increases their trust in scientists in different scientific fields. The third article investigates the effect of trust in science on political participation. The article finds that citizens in Germany how opposed vaccine mandates and had low trust in science participated more in politics during the corona pandemic. It is argued that this effect occurs because citizens were mobilized against the increasing influence of science and scientists in politics in Germany during the pandemic and the great use of scientific argument as a justification for implementing restrictions.

Norsk sammendrag Selv om vi sjeldent tenker over det, ligger vitenskapen til grunn for veldig mye i våre liv. Våre mobiltelefoner inneholder avansert datalogi. Når vi blir syke og må på sykehus, er behandlingen og medisinen vi får basert på mange års medisinsk forskning. Og selv når politikerne utformer ny sosialpolitikk eller utdanningspolitikk, baserer den seg ofte på innsikter fra vitenskapelig forskning. Vitenskapen spiller altså en viktig rolle i livene våre. Likevel er ikke alle enige om, hvor stor vekt en skal legge på vitenskapelige resultater og i hvilke sammenhenger forskningen er relevant. Klimaforskningen, som viser at temperaturen på jorden øker, har vært mye diskutert. Under korona-pandemien ble det vitenskapelige grunnlaget for sikkerheten til vaksinene mye debattert. Så hvorfor har vi noen ganger tillit til vitenskapen og forskerne, mens vi andre ganger sliter med å tro på vitenskapelige resultater? Dette vet vi faktisk forbausende lite om, og denne avhandlingen bidrar til å svare på viktige deler av dette store spørsmålet gjennom studier av holdninger til forskning og forskere blant borgere i Norge og Tyskland. Avhandlingen består av tre vitenskapelige artikler, som undersøker hva som forklarer tilliten til forskere fra ulike vitenskapelige felt i Norge, og hvordan ulike nivåer av tillit til vitenskap påvirket den politiske deltakelsen i Tyskland under korona-pandemien. Den første artikkelen undersøker hvorfor borgere har større tillit til noen vitenskapelige felter enn til andre og hvilken rolle ideologisk konflikt spiller for borgernes tillit til forskere. Den anden artikkelen undersøker effekten av utdanning på tillit til forskere. Resultatene tyder på at lang utdanning gjør borgerne mer tolerante og integrerer dem sterkere i samfunnet, noe som i sin tur også øker deres tillit til forskere på tvers av forskningsfelt. Den tredje artikkelen undersøker effekten av tillit til forskning på politisk deltakelse. Artikkelen finner, at borgere i Tyskland som motsatte seg vaksineplikt og hadde liten tillit til forskning deltok mer i politikk under korona-pandemien. Det argumenteres for, at denne effekten skyldes at disse borgere ble mobilisert mot den økende innflytelsen til forskere og forskning i politikken i Tyskland under pandemien og den store vekt på vitenskapelige argumenter i rettferdiggjøringen av restriksjoner under pandemien.