| dc.description.abstract | I det uendelig tynne øyeblikket mellom masse og rom finner man overflaten, grensesnittet mellom bygning og verden, den enes eneste adgang til den andre. Motivert av en sterk tro på at kvalitetene ved et arkitektonisk objekt er tett knyttet sammen med kvalitetene i dets overflate, setter dette arbeidet seg fore å utforske signifikansen av den arkitektoniske overflaten. Det vil forsøke å understreke den betraktelige innflytelsen overflaten har på vårt inntrykk av det bygde, og til hvilken overaskende grad en er i stand til å trekke ut innsikter om det bygde gjennom måten det avslører seg i overflaten. ENGLISH SUMMARY: Sitting at the infinitely thin moment between matter and space is the surface, the negating interface between building and world, one’s sole access to the other. Motivated by a firm belief in that the quality of an object of architecture is tightly intertwined with the qualities of its surface, this work ventures into the significance of this architectural surface. It will try to highlight the immense influence it has on our understanding of the built, and to which surprising degree one is able to extract insights into the built by the way it reveals itself in the surface. | en_US |
