«Å lære, å trives og å bli akseptert. De minoritetsspråklige jentene i norsk videregående utdanning»

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker erfaringene og opplevelsene til minoritetsspråklige videregående elever i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Det ble gjennomført dybdeintervju med 14 minoritetsspråklige jenter som er arabisktalende, og som er elever ved videregående skoler. Oppgaven diskuterer flere temaer som spiller en stor rolle i hverdagen til elevene. Inkludering, russefeiring, hijabbruk, religiøs identitet og krysspress er blant de viktigste temaene som diskuteres. Datamaterialet analyseres og diskuteres ved hjelp av Erving Goffman sine teorier om stigma, frontstage og backstage, i tillegg til Pierre Bourdieu sine begreper som kapital og habitus. Oppgavens hovedfunn er at de fleste minoritetsspråklige jentene opplever lite inkludering i sosiale sammenhenger i klassen, og dette skyldes flere faktorer som sosioøkonomiske forskjeller, alder, livsstil, kulturelle normer, religiøs tilhørighet, mangel på sosiale evner og tillært habitus. Dette gjelder i mindre grad for elevene som har bodd i Norge siden barndommen, og har godt integrerte foreldre. Hijabbruk er blant de faktorene som gjør sosialisering og inkludering mer utfordrende for jentene som bruker det, og religiøs identitet diskuteres mye i skolehverdagen.

This master’s thesis investigates the experiences and perceptions of minority-language high school students in Trøndelag. Fourteen in-depth interviews were conducted with fourteen minority-language girls who are Arabic speakers and students at high schools. The thesis discusses several topics that plays a significant role in the students’ everyday lives. Inclusion, Russ celebrations, hijab use, religious identity, and cross-pressure are among the most important topics discussed. The data is analyzed and discussed using Erving Goffman’s theories on Stigma, Frontstage-Backstage and Pierre Bourdieu’s concepts such as Habitus and Capital. The main findings of this thesis are that most of the minority-language girls experience limited inclusion in social contexts within the classroom, and this is due to several factors such as socio-economic differences, age, lifestyle, cultural norms, religious affiliation, lack of social capital and learned habitus. This applies to a lesser extent for students who have lived in Norway since childhood and have well-integrated parents. Hijab use is among the factors that make socialization and inclusion more challenging for the girls who wear it, and religious identity is extensively discussed in the school environment.