Forekomst, behandling og risikofaktorer for alvorlig sykdom hos barn med influensa henvist til St. Olavs hospital fra 2006 til 2017

Abstract

Bakgrunn Influensa er en velkjent sesongbasert virusinfeksjon som smitter de fleste barn. Kunnskap om influensavirusenes lokale utbredelse, kliniske manifestasjoner og hvordan de påvirker ulike risikogrupper er et nødvendig utgangspunkt for en mer tilpasset helsetjeneste. Hovedformålet med oppgaven har vært å studere influensavirusenes forekomst, mikrobiologiske forhold og kliniske sykdomsforløp blant barn som ble henvist til St. Olavs hospital i Trondheim fra 2006 til 2017. I tillegg ønsket vi å undersøke hvilke risikofaktorer ved influensavirusinfeksjoner som er assosiert med mer alvorlige sykdomsforløp.

Materiale og metode Denne hovedoppgaven er basert på Luftveisprosjektets tidligere innsamlede kliniske og virologiske data fra barn som ble henvist til St. Olavs hospital fra 2006 til 2017 med luftveisinfeksjon, samt en kontrollgruppe av barn innlagt til elektiv dagkirurgi i samme tidsperiode. Nasofarynksaspirater fra alle barn ble analysert for influensavirus A og B og 18 andre virus med sanntids-PCR, samt enkelte bakterier. Kliniske data ble registrert i forbindelse med innleggelsen eller retrospektivt via elektronisk pasientjournal. For å analysere risikofaktorer assosiert med alvorlige influensavirusinfeksjoner ble det anvendt to separate logistiske regresjonsmodeller. Den første modellen undersøkte risikofaktorer forbundet med innleggelse over ett døgn. Den andre modellen undersøkte risikofaktorer knyttet til alvorlige sykdomsforløp. Et alvorlig sykdomsforløp ble definert utfra en klinisk skår som tok utgangspunkt i behov for oksygen eller pustestøtte, innleggelsens lengde og væskebehandling.

Resultater Influensavirus ble påvist i 235 av 4880 (5 %) luftveisepisoder og var det niende hyppigste detekterte luftveisviruset. I kontrollgruppen testet åtte av 673 (1,2 %) positivt for influensavirus. Av luftveissyke barn med influensa ble 60 % innlagt over ett døgn. De vanligste symptomene var feber, hoste, nesetetthet og nedsatt matlyst. 92 % av barna hadde øvre luftveisinfeksjon og 63 % hadde nedre luftveisinfeksjon. Hospitaliseringsrater ved influensavirus og nedre luftveisinfeksjon per 100 000 barn var 115 (95 % KI 0,45 - 1,84) for barn < 1 år, 58 (95 % KI 0,39 - 0,76) for barn < 5 år og 24 (95 % KI 0,16 - 0,32) for barn < 16 år. Barn med influensa type A (n= 171, 72 %) var yngre (median alder 1 år og 11 måneder) sammenlignet med barn som fikk påvist influensa type B (n= 65 (28 %), median alder 3 år og 8 måneder) (p < 0,001).

Barn < 1 år hadde større risiko for å bli innlagt over ett døgn (OR 2,59, 95 % KI [1,18 – 5,66]), men hadde ikke større risiko for alvorlig sykdomsforløp (OR 0,76, 95 % KI [0,31 – 1,83]) i multivariable analyser. Kronisk sykdom eller prematuritet var ikke assosiert med hverken innleggelse over ett døgn eller alvorlig sykdomsforløp. Både nedre luftveisinfeksjon og bakteriell kodeteksjon i øvre luftveier var forbundet med innleggelse over ett døgn (henholdsvis OR 2,79, 95 % KI [1,55 – 5,05] og OR 3,32, 95 % KI [1,82 – 6,05]) og alvorlige sykdomsforløp (henholdsvis OR 4,45, 95 % KI [1,61 – 12,3] og OR 3,42, 95 % KI [1,32 – 8,85]).

Konklusjon Blant barn henvist med luftveissymptomer til St. Olavs hospital i perioden 2006 til 2017, var influensavirus en relativ sjelden årsak til infeksjon. Nesten en tredjedel av barn med influensa hadde kronisk sykdom og spedbarn ble oftere innlagt enn eldre barn. Bakteriell vekst i øvre luftveier og utvikling av nedre luftveisinfeksjon var forbundet med innleggelse over ett døgn og alvorlig sykdomsforløp.

Background Influenza is a well-known seasonal viral infection that affects most children. Knowledge about the local prevalence of influenza viruses, clinical manifestations, and how they affect different risk groups is a necessary starting point for a more tailored healthcare service. The main purpose of this study has been to investigate the occurrence of influenza viruses, microbiological aspects, and clinical disease courses among children referred to St. Olavs Hospital in Trondheim from 2006 to 2017. Additionally, we aimed to examine which risk factors associated with influenza virus infections that are linked to more severe disease courses.

Material and method This thesis is based on previously collected clinical and virological data from the Airway Project, including data from children referred to St. Olavs Hospital from 2006 to 2017 with respiratory infections, as well as a control group of children admitted for elective day surgery during the same time period. Nasopharyngeal aspirates from all children were analyzed for influenza virus A and B, as well as 18 other viruses using real-time PCR, and certain bacteria. Clinical data were recorded at the time of admission or retrospectively through electronic patient records. To analyze risk factors associated with severe influenza virus infections, two separate logistic regression models were used. The first model investigated risk factors associated with hospitalization over 24 hours, while the second model examined risk factors related to severe disease outcomes. A severe disease outcome was defined based on a clinical score that took into account the need for oxygen or respiratory support, the length of hospitalization and fluid therapy.

Results Influenza virus was detected in 235 out of 4,880 (5%) respiratory episodes and was the ninth most frequent detected respiratory virus. In the control group, eight out of 673 (1.2%) tested positive for influenza virus. Among children with respiratory illness and influenza, 60% were hospitalized for over 24 hours. The most common symptoms were fever, cough, nasal congestion and reduced appetite. 92% of the children had upper respiratory tract infections, and 63% had lower respiratory tract infections. Hospitalization rates for influenza virus and lower respiratory tract infections per 100,000 children were 115 (95% CI 0.45 - 1.84) for children <1 year, 58 (95% CI 0.39 - 0.76) for children <5 years, and 24 (95% CI 0.16 - 0.32) for children <16 years. Children with influenza type A (n=171, 72%) were younger (median age 1 year and 11 months) compared to children diagnosed with influenza type B (n=65, 28%, median age 3 years and 8 months) (p < 0.001).

Children <1 year had a greater risk of being hospitalized for over 24 hours (OR 2.59, 95% CI [1.18 – 5.66]), but did not have a greater risk of a severe disease course (OR 0.76, 95% CI [0.31 – 1.83]) in multivariable analyses. Chronic illness or prematurity were not associated with either hospitalization for over 24 hours or a severe disease course. Both lower respiratory tract infections and bacterial detection in the upper respiratory tract were associated with hospitalization for over one day (OR 2.79, 95% CI [1.55 – 5.05] and OR 3.32, 95% CI [1.82 – 6.05], respectively), and a severe disease course (OR 4.45, 95% CI [1.61 – 12.3] and OR 3.42, 95% CI [1.32 – 8.85], respectively).

Conclusion Among children referred with respiratory symptoms to St. Olavs Hospital from 2006 to 2017, influenza virus was a relatively rare cause of infection. Nearly one-third of children with influenza had chronic illnesses and infants were more frequently admitted than older children. Bacterial growth in the upper respiratory tract and the development of lower respiratory tract infections were associated with hospitalization for over 24 hours and a severe disease course.