Fra magefølelse til tidlig innsats

Abstract

Sammendrag Bakgrunn: Tidlig innsats og psykisk helse er viktige satsningsområder og da de fleste barn i Norge går i barnehage vil barnehagene være en viktig arena i for forebyggende arbeid. Hensikt og problemstilling: Hensikten med dette prosjektet er altså å se nærmere på hvilke erfaringer pedagogiske ledere har på å gjenkjenne tidlige tegn på psykiske vansker. Hva utløser bekymring rundt småbarns psykiske helse, hvordan foregår prosessen med å vurdere om det bør settes inn tiltak, samt å belyse hvordan de pedagogiske lederne opplever seg rustet til å gjenkjenne vanskene hos barn i alderen 1–3 år. Dette gjøres gjennom følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har pedagogiske ledere med å oppdage tidlige tegn på risiko for psykiske vansker hos små barn og hvordan føler de seg rustet til å kjenne igjen slike vansker? Metode: Studien er en kvalitativ studie med fenomenologisk og hermeneutisk studiedesign, bestående av 6 digitale individuelle intervju av ansatte i to ulike kommuner i Trøndelag. Dataene fra intervjuene er analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering. Konklusjon: Resultatene i min undersøkelse viste at de pedagogiske ledere er sensitive for barnas følelsesuttrykk og aspekter som er viktige for utviklingen av barns psykiske helse, samt at det utløses bekymring når barn viser tidlige tegn på å ha vansker knyttet til denne. Resultatene indikerer også at de pedagogiske lederne ikke opplever at barnehagelærer-utdanningen alene gjør at de føler seg godt nok rustet til å til å oppdage tidlige tegn på vansker. Et funn i denne studien viser også til at informantene ofte har en indre motivasjon til å øke sin kunnskap om barns utvikling og psykisk helse også etter endt utdanning. Et annet viktig funn er at kunnskapsutviklingen og delingen av kunnskap mellom profesjonsutøverne i barnehagene, samt deltakelse i ulike prosjekter for kvalitetsutvikling i barnehagen, har bidratt til at de pedagogiske lederne føler seg bedre rustet til å oppdage vansker på et tidlig tidspunkt og sette inn tiltak. Resultatene indikerer også at barnehagene har gode systemer for at de pedagogiske lederne har mulighet til å dele kunnskap med hverandre og for kunne drøfte bekymringer knyttet til barns utvikling. Noe som fører til at prosessen rundt slike vurderinger ikke blir gjort alene av den enkelte pedagogiske leder, men at tolkninger, vurderinger og eventuelle systematiske tiltak gjøres i samarbeid med foreldrene og i et faglig felles følgeskap med andre profesjonsutøvere i barnehagene.

Abstract Background: In the recant years early intervention is a term that has been important in all areas concerning children. As most children in Norway go to kindergarten, the kindergartens will be an important arena for identifying young children at risk for developing preventive mental health problems. Aim: The aim of this study was to gain more knowledge about kindergarten teachers experiences in recognizing early signs of mental health problems. What triggers concern about young children's mental health, how does the process of assessing whether measures should be put in place, as well as investigate how the kindergarten teachers feel equipped to recognize emotional difficulties in children aged 1–3 years. This is done through the following research question: What experiences do educational leaders have in detecting early signs of risk for developing mental health problems in young children and how do they feel equipped to recognize such difficulties? Methods: The study is a qualitative study with a phenomenological and hermeneutic study design, consisting of six digital interviews. The informants were recruited from two municipalities in Central Norway. The data from these interviews was analyzed using systematic text condensation method. Results: The results of this study showed that kindergarten teachers are sensitive to children's emotional expressions and aspects that are important for the development of children's mental health, and that concern is triggered when children show early signs of having difficulties related to this. The results also indicate that the kindergarten teachers do not feel that the kindergarten teacher education does not makes them feel well equipped to detect early signs of difficulties. A finding in this study also shows that the informants often have an intrinsic motivation to increase their knowledge of children's development and mental health also after graduation. Another important finding is that the development of knowledge and the sharing of knowledge between professionals in kindergartens, as well as participation in various projects for quality development in kindergartens, have contributed to educational leaders feeling better equipped to detect difficulties at an early stage and implement measures. The results also indicate that kindergartens have good systems for enabling kindergarten teachers to share knowledge with each other and to discuss concerns related to children's development. This means that the process for such assessments is not done solely by the individual kindergarten teacher, but that interpretations, assessments and any systematic measures are made in cooperation with the parents and in a professional joint follow-up with other professionals in the kindergartens.