| dc.description.abstract | Begrepet politiske skillelinjer har vært sentralt i velgeranalyse siden Lipset og Rokkan i 1967 forklarte partistrukturer i vestlige demokratier med historiske utviklingstrekk som skapte stabile sammenhenger mellom sosioøkonomiske, demografiske, religiøse bakgrunnsvariabler (struktur), politiske holdninger og verdier (holdninger) og politiske organisering og stemmegivning. Siden har nye skillelinjer blitt lansert, blant annet knyttet til postmaterialistiske verdier, globalisering, endringstakt, innvandring og kulturelle verdier.
I 2017 lansert David Goodhart en ny skillelinje: «Anywheres» og «Somewheres. Dette skulle forklare velgeratferd som ledet til Brexit, Trumps valgseier og sosialdemokratiets fallende oppslutning i arbeiderklassen. Sentralt i teorien står at ulike grupper i befolkningen reagerer ulikt på endringstakt i samfunnet og konsekvensene av en mer internasjonalisert økonomi.
Anywheres og Somewheres deler seg i demografi, holdninger og stemmegivning. Anywheres er positive til innvandring, endring og globalisering. De føler de har makt og innflytelse. Somewheres er skeptisk til masseinnvandring, raske endringer og globalisering. Anywheres mer urbane, yngre og har lang høyere utdanning, høyere inntekt og identiteten sin sterkere knyttet til karriere. Somewheres er eldre, har mindre utdanning og lavere inntekt. De bor i større grad på landsbygda og i småbyer, er mer orientert mot lokalsamfunn og nasjon. Anywheres stemmer mer på venstresiden, Somewheres mer på høyresiden, men mange har tidligere stemt på sosialdemokratiske partier.
Denne oppgaven ser Goodharts teori i lys av teorier rundt politiske skillelinjer og har som formål å:
- Undersøke om Goodharts teori er valid analyse av norske velgere.
- Studere partivalg og velgeratferd i lys av Goodharts teori.
- Analysere om Goodharts teori beskriver en fullkommen politisk skillelinje i Norge.
På bakgrunn av Goodharts teori et det utformet holdningsspørsmål for å kartlegge om det blant norske velgere finnes et skille mellom det som på norsk gis navnet nærvelgere og globalvelgere. Spørsmålsstillingene handler om opplevelsen av politisk påvirkningsevne, avstand til eliten, nostalgi, tempoet i samfunnsendringer, nasjonal styring, overnasjonalitet og arbeidsinnvandring. Dataene kommer fra en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg norske velgere.
Undersøkelsen viser at Goodharts teori gir en relevant beskrivelse av norske velgere. De fleste sammenhengene han beskriver manifesteres i utvalget som er undersøkt. Folk med høy utdanning og mer urban bosetting er i større grad globalvelgere. Det er også signifikant sammenheng mellom partivalg og plassering på nærvelger/globalvelgerskalaen uavhengig av utdanning og sentralt bosted.
Teorien gir et bidrag til å forstå partivalg i dag og partibevegelser over tid. Undersøkelsen viser at globalvelgere og nærvelgere foretrekker ulike partier. Miljøpartiet, Venstre, SV og Arbeiderpartiet har flest globalvelgere. Høyre befinner seg i midten, mens Krf, Rødt, Senterpartiet og Frp har flest nærvelgere. Over tid har særlig Arbeiderpartiet mistet oppslutning blant nærvelgerne.
Analysen konkluderer med at vi blant norske velgere har funnet en fullkommen politisk skillelinje, med skille både demografisk/sosioøkonomisk, holdningsmessig og i stemmegivning. | |