| dc.description.abstract | Kunnskap om hvordan Hg og Pb sirkulerer i det marine miljøet er viktig fordi de er toksiske for marint liv. Forskning tyder på at redokssensitive elementer som Mn og Fe tar en viktig del i disse syklusene. Mn og Fe danner kolloider og partikler i de øvre vannmassene som kan adsorbere Hg og Pb. Målet med denne studien var å undersøke adsorpsjon av Hg og Pb av Fe og Mn som har blitt oksidert in situ (in situ Fe, Mn eller MnFe) for å forstå de naturlige prosessene i sjøvann.
Denne studien hadde en eksperimentell tilnærming. Sjøvann ble innhentet fra 80 meter dybde i Trondheimsfjorden og tilsatt 0.005 pM Hg og 2.0 pM Pb. I eksperimentet ble tre ulike behandlinger testet: Mn, Fe og kombinasjonen av de (1:1 forhold). For hver behandling ble 10, 25, 50 og 100 nM Fe(II) og/eller Mn(II) tilsatt.
Pb, Fe og Mn adsorberte signifikant på veggene i flaskene. Derfor var de fleste målinger av dPb under deteksjonsgrensen mellom 2 og 16 timer. En desopsjonstest indikerte at behandlingene med Fe og Mn mellom 25 og 10 nM adsorberte Pb. Basert på en beregning av massebalanse ble det antatt at ikke alt Pb, Fe og Mn ble desorbert av veggene. Hg, Pb, Mn og Fe viste ingen generell trend av å ha blitt kontaminert. En annengradsfunksjon er foreslått for veggadsorpsjon av TPb på polyetylenflaskene i sjøvann. Mer data er nødvendig for å undersøke dette videre. En modell er foreslått for å illustrere kjemiske og fysiske prosesser når sjøvann er lagret på flasker. Til slutt er det gjennomført en vurdering av eksperimentet med forslag til forbedringer. | |
| dc.description.abstract | The marine cycle of Hg and Pb are of importance due to their toxic effect on marine life. Biogeochemical cycles of redox sensitive Fe and Mn are coupled with the cycles of Hg and Pb. Oxidized species of Fe and Mn form colloids and particles that can adsorb toxic elements. Therefore, this study aimed to investigate Hg and Pb adsorption onto in situ oxidized Fe and Mn (in situ Fe, Mn, or MnFe) to reflect natural processes.
This study had an experimental approach. The matrix was seawater collected at 80-meter depth in Trondheim Fjord, Norway, spiked with 0.005 pM Hg and 2.0 pM Pb. Three treatments were tested, i.e., Mn, Fe, and MnFe combined (1:1 ratio). For each treatment, 10, 25, 50, and 100 nM Fe(II) and/or Mn(II) were added to the experiment.
Adsorption of studied elements onto the walls of polyethylene bottles showed to be an important artifact for Pb, Fe, and Mn. Wall adsorption explained by most of the dPb measurements were below limit of detection between 2 and 16 hours in the incubation period. The wall desorption test indicated that the Fe and Mn treatments between 25 and 50 nM adsorbed Pb. A mass balance was calculated implying that not all of Pb, Fe, and Mn was recovered from the wall by the wall desorption method applied. Hg, Pb, Mn, and Fe did not show any overall trend of contamination. A second order polynomial function is proposed for polyethylene wall adsorption of TPb in seawater matrixes. However, more data are needed to investigate this further. A particle dynamic model is proposed to illustrate the major chemical and physical processes occurring in bottles stored with seawater. Lastly, an assessment of the experiment with suggestions for improvements are given. | |
