En sosiologisk studie av den karikerte kuk

Abstract

Sammendrag Vi mennesker har alltid vært opptatt av penisen som symbol. Gjennom historien har denne interessen ofte blitt uttrykt gjennom billedlige representasjoner av penisen, med varierende betydning knyttet til kunstverkene. Denne praksisen med å føre penisen i pennen er langt fra utdødd, og i denne masteroppgaven ser jeg nærmere på betydningen av penistegninger på arbeidsplassen i vårt moderne samfunn. Dette er en kvalitativ studie som har hatt et eksplorerende og induktivt utgangspunkt, med en sosialkonstruktivistisk epistemologisk tilnærming. For å generere et fruktbart datamateriale, gjennomførte jeg en rekke dybdeintervjuer. Etter seks intervjuer med enkeltinformanter, ett gruppeintervju med tre informanter, og en telefonsamtale med en uformell informant, satt jeg igjen med et godt og innholdsrikt datamateriale. Dette ble så kodet empirinært, og analysert med informantenes verdenssyn i tankene. Jeg beskriver en hovedgruppe på arbeidsplassen, som jeg kaller for «penistegnerne». I tillegg identifiserer jeg tre andre grupper på arbeidsplassen, som ikke deltar i praksisen med å tegne penis på jobb, og viser hvordan penistegnere definerer sin egen identitet utfra disse gruppene. Dette ble underveis til en oppgave om fellesskap og gruppedynamikk, og i tillegg til å se på ulike grupper på arbeidsplassen, har jeg også sett nærmere på hvilken funksjon penistegning har for penistegnerne. Jeg finner i denne oppgaven at penistegnerne bruker penisen som samlende symbol for sin gruppe, og at dette symbolet fungerer både som et verktøy i deres identitetsbygging og felleskapsproduksjon, samt som et middel for å øke emosjonell energi og forbedre humøret til gruppemedlemmene. Jeg viser også hvordan en penistegning kan forstås som kommunikasjon, og som mekanisme for inklusjon og eksklusjon på arbeidsplassen. I all hovedsak viser denne masteroppgaven hvordan en historisk praksis med å tegne penis fortsatt er aktuell i dag. Dette er også en studie av arbeidskultur, og sier noe om hvordan gruppedannelse og fellesskap på arbeidsplassen kan fungere gjennom et felles fokus på symboler.

Abstract Humans have always been interested in the penis as a symbol. Throughout history, this interest has often been expressed through pictorial representations of the penis, with varying meanings attached to the artworks. Such practice is far from extinct, and in this master's thesis I take a closer look at the significance of penis drawings in the workplace in our modern society. This is a qualitative study that has had an exploratory and inductive starting point, with a social constructivist epistemological approach. In order to generate the data material, I conducted a series of in-depth interviews. After six interviews with individual informants, one group interview with three informants, and a telephone conversation with an informal informant, I was left with a good and rich data material. This was then coded and analyzed with the informants' worldview in mind. I describe a main group in the workplace, which I call the "penis drawers". In addition, I identify three other groups in the workplace that do not participate in the practice of drawing penises at work and show how penis drawers define their own identity based on these groups. This became a thesis about community and group dynamics, and in addition to looking at different groups in the workplace, I have also taken a closer look at the function of penis drawing for the people who draw them. In this thesis, I find that the penis drawers use the penis as a unifying symbol for their group, and that this symbol functions both as a tool in their identity building and community building, as well as a means to increase emotional energy and improve the mood of the group members. I also show how a pensil drawing can be understood as communication, and as a mechanism for inclusion and exclusion in the workplace. In essence, this thesis shows how a historical practice of penis drawing is still relevant today. This is also a study of workplace culture and says something about how group formation and community in the workplace can function through a common focus on symbols.