Are the Kids Alright? En kvantitativ studie av sosioøkonomiske ulikheter og ungdoms psykososiale helse under Covid-19-pandemien

Abstract

Da Covid-19-pandemien rammet Norge i mars 2020 ble det innført umiddelbare tiltak for å minske og bremse spredningen av smitte. Over hele landet ble det innført en rekke smitteverntiltak, som blant annet innebar å stenge en rekke tjenester ned på dagen. Skoler og barnehager var blant disse tjenestene. De innledende og mest inngripende tiltakene varte i seks uker, men i de kommende 2 årene ble tiltakene styrket og svekket i takt med smittetrykket.

Både under og i etterkant av pandemien ble de potensielle negative sideeffektene av tiltakene debattert. Blant disse var tiltakenes effekt på ungdoms psykososiale helse. Forskningen på dette feltet er dog fremdeles kun i startfasen, og en del av effektene vil ikke kunne ses før på lang sikt.

Denne oppgaven undersøker de umiddelbare effektene på ungdoms psykososiale helse under pandemien, med et spesielt fokus på interaksjonen mellom disse og sosioøkonomisk ulikhet. Tidligere forskning viser en klar sammenheng mellom sosioøkonomisk status og psykososial helse, og det er derfor interessant å undersøke om pandemien og tiltakene mot denne har ført til en syndemi, der de to faktorene har fungert gjensidig forsterkende på psykososial uhelse.

Resultatene mine viser en svak negativ effekt av Covid-19-pandemien på ungdoms psykososiale helse. De fleste ungdommene ser ut til å ha klart seg relativt godt gjennom pandemien. Samtidig er det noen grupper som skiller seg ut. Blant disse finner vi ungdommer fra sosioøkonomisk vanskeligstilte hjem, slik også syndemiteorien ville forutsagt. Analysene mine indikerer at de mest vanskeligstilte ungdommene har fått en noe økt risiko for problemer knyttet til psykososial helse under pandemien, og forskjellene mellom de mest vanskeligstilte og ungdom forøvrig har økt. I tillegg finner jeg tendenser til at ungdom i noen områder som ble hardt rammet av pandemien - spesifikt Osloområdet - har hatt en negativ utvikling i psykososial helse. Det er dog verdt å merke at denne studien ikke fanger opp potensielle langsiktige følger av pandemien på denne generasjonens psykososiale helse.

When the Covid-19-pandemic hit Norway in March 2020, immediate measures where taken to minimise and slow the spread of infection. A number of measures were introduced across the country, which included closing down services immediately. Schools were amongst these services. The initial and most invasive measures lasted for six weeks, but in the following two years, the measures were tightened and loosened in accordance with the infection rate.

The potential negative side effects of the measures have been discussed both during and in the aftermath of the pandemic. Amongst these were the effect of the measures on the psychosocial health of youth. Research in this field is still in its early stages, and some of the effects will not be seen until the long term.

This Master’s thesis examines the immediate effects of the pandemic and the measures taken against it on the psychosocial health of youth, with a particular focus on the interaction with socioeconomic inequalities. Previous research shows a clear link between socioeconomic status and psychosocial health, and it is thus of value to investigate whether the pandemic or the measures taken against it have lead to a syndemic, where the two factors have had a mutually reinforcing effect on psychosocial ill-health.

My results indicate a small but negative effect of the Covid-19-pandemic on the mental health of youth. Most youth seem to have coped relatively well during the pandemic. However, some groups show a more negative trend. In line with syndemic theory, these include youth from socio- economically disadvantaged homes. My analyses indicate that the most socioeconomically disadvantaged youths have had a slight increase in the risk of problems related to psychosocial health, and that inequalities between these and other youths have increased. In addition, I find that youth in some areas that were hit particularly hard by the pandemic - specifically the Oslo area - seem to have had a negative development in psychosocial health. However, it is worth emphasising that this study does not capture the potential long-term consequences of the pandemic on this generation's psychosocial health.